Resten, Vesten og Latin-Amerika

Tegucigalpa, Honduras: Mange lurer på om latin amerikanere er vestlige eller ikke- vestlige
Foto: Flickr.com
Som latin-amerikaner blir jeg ofte spurt om jeg ser på meg selv som vestlig eller ikke vestlig, og hvor høyt jeg plasserer meg på "vestlighetsskalaen". Men hva er egentlig vestlig og ikke-vestlig? Og er slike merkelapper egentlig viktige? spør Utrops journalist Kristian Mendoza i denne kommentaren.
0Shares

Vesten har de siste tiårene blitt fremstilt som en verdenselite. Et knippe land som legger økonomiske og ideologiske føringer i verden. Ord som kapitalisme, demokrati og menneskerettigheter blir ofte forbundet med denne “snobbegjengen” av vestlige land som fremhever seg selv som bedre enn andre kulturer og land som ikke er en del av Vesten.

Snille og eksotiske

Men hva er dette såkalte Vesten? Det fleste vil være enige i at Vesten består av områder som Vest-Europa, USA, Canada og Australia. Ofte har jeg hørt at begrepet også bør gjelde den østlige delen av Europa. Andre går så langt som å hevde at Latin-Amerika også burde innlemmes i denne såkalte eliten av førsterangsborgere. 

“Mange har – utrolig nok – hevet øyebrynene de få gangene jeg har kalt hele kontinentet for Amerika, for det begrepet er nok reservert av våre mektige naboer i nord, USA.”, skriver Kristian Mendoza.

Foto: Frank Michaelsen

Foto : Frank Michaelsen

Mange har hevet øyebrynene de få gangene jeg har kalt hele kontinentet for Amerika.

På sett og vis kan jeg forstå hvorfor de kan tenke seg sistnevnte som vestlig. I hvertfall de som har tatt seg turen til de største og mest moderne byene i området. Latin-amerikanerne har en livsstil som ligger nær den vestlige. “Dessuten er den latin-amerikanske befolkningen i Norge så gode og greie. De lager så skjelden bråk og trøbbel”, mener noen nordmenn.

Men latin-amerikanere er en stor og sammensatt gruppe. Det finnes et hav av folkeslag og kulturer til å hevde at vi også er en del av denne gruppen.

Mellom to verdener

Helt siden 1492 og fram til begynnelsen av 1800-tallet var Latin-Amerika kolonisert av spanjolene, og gjennom flere hundre år som koloni har området fått mange kulturelle likhetstrekk med Europa, særlig Spania og Portugal. I hele Latin-Amerika snakkes det spansk, med unntak av Brasil. De fleste er kristne. Men disse felles kulturelle og religiøse likhetstrekk er ikke nok til å kalle dem vestlige.

Et argument for å avskrive Latin-Amerika som vestlig er at denne delen av det amerikanske kontinentet ikke er like industrialisert som Vesten. Men Japan, som er et av de mest industrialiserte landene i verden, er heller ikke regnet som vestlig. Resten av de industrialiserte landene i Midt-Østen og Østasia har verken kulturelle eller språklige likheter med Europa slik som Latin-Amerika har. Chile, Argentina og Brasil er på vei til å bli i-land, men størstedelen av Latin-Amerika ligger fortsatt for langt etter økonomisk og utviklingsmessig til å være en del av det gode selskap.

Når det gjelder “rase”,  klassifiserer de fleste latin-amerikanere seg som «mestizos» (altså blanding av indianere og europeere). Derfor identifiserer de seg lett med både vestlige og ikke-vestlige kulturer. På den ene siden har de religionen, språket og en del av kulturarven fra Europa. På den andre siden er de stolte av sine indianske røtter, mattradisjoner og skikker.

Et definisjonsspørsmål

Spør du en vanlig latinamerikaner i Europa, vil de fleste la være å klassifisere seg selv som vestlige eller ikke-vestlige. Mange har – utrolig nok – hevet øyebrynene de få gangene jeg har kalt hele kontinentet for Amerika, for det begrepet er nok reservert av våre mektige naboer i nord, USA.

De fleste latinos ser på seg selv som unike i global sammenheng. Vi er rett og slett latin-amerikanere. Og dessuten, trenger vi en merkelapp “vestlig” for å føle oss bedre? Jeg tror ikke det.