– Første steg til en handlingsplan mot muslimhat

Et viktig møte: Fire ministere møtte muslimske ledere for å drøfte tiltak mot hat og diskriminering av norske muslimer.
Foto: Claudio Castello
Fire statsråder og muslimske ledere møttes torsdag formiddag for å drøfte tiltak mot hat og diskriminering av norske muslimer.
0Shares
Bakgrunnen for møtet var at regjeringen vil legge fram en nasjonal handlingsplan mot diskriminering og hat mot norske muslimer før nyttår.
Muslimsk Dialognettverk og Islamsk råd Norge deltok på møtet med statsrådene Jan Tore Sanner (H), Trine Skei Grande (V), Jøran Kallmyr (Frp) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i Oslo i formiddag.
– Vi har påbegynt en viktig prosess hvor målet er en handlingsplan. Vi er enige i at den handlingsplanen skal lages og at hvis den skal ha resultater så er det viktig at vi involverer ulike organisasjoner og fagmiljøer, for det gjør prosessen i seg selv viktig. Handlingsplanen er ikke rett rundt hjørnet, men nå har vi startet en viktig jobb, sier han til Utrop.

– Konstruktiv møte

Arshad Jamil i Islamic Cultural Centre oppsummerte møtet som konstruktivt.
Arshad Jamil fra Islamic Cultural Centre ser en selvransakelse rundt netthat og vold etter terrorattentatet på Al-Noor-moskéen 10. august.
Foto : Claudio Castello
– Jeg setter pris på at vi som muslimer og muslimske ledere blir inkludert fra starten, og jeg tror vi kommer til å ende opp med et godt produkt. For det som er enda viktigere er at man ikke lager en plan som blir liggende i skuffen, men som blir gjennomført. Etatene og direktoratene må få de nødvendige midlene. Vi må få til målstyring og evaluering, slik at vi ser hva som fungerer og ikke fungerer, sier han til Utrop.
–  Ofte har det vært påpekt forvirring rundt begreper som islamfobi og muslimhat. Er sistnevnte et mer presist begrep å ha i en handlingsplan?
 
– Min personlige mening er at hva man kaller det er mindre relevant, og at man ikke bør henge opp i selve begrepet. Tiltakene, gjennomføringen av disse og sluttresultatet er det vi er ute etter.

Selvransakelse etter 10. august

Jamil sier han merker en form for selvransakelse rundt hatretorikk og dens voldskonsekvenser i etterkant av terrorattentatet 10. august på Al-Noor-moskéen.
– Jeg tror dette kommer også i stor grad fordi man har sett at folk i maktposisjoner i Norge har ytret hat uten å få noe form for refs eller motmæle. Følgen av dette er at det finnes individer som vil føle seg legimitert til å gå enda et skritt lenger.
– Kommer dere som muslimske ledere å påta dere en opplysende rolle for å motvirke frykt og hat?
–  Å få flere muslimske stemmer ute i mediene vil være hensiktsmessig, men kan også få backfire-effekt. Vi har god mediehåndtering i moskéene, men ofte er det de samme av oss som står frem i mediene, særlig fordi det er vanskelig å få frem nye stemmer. Folk orker ikke å stå frem i lyset fordi det går på karrieren løs, og fordi de kan føle seg koblet til religion, og igjen bevisst feilkoblet til fundametalisme. Her er hatet i kommentarfeltene til stor belastning.

– Vi gjør dette for de yngste

Senaid Kobilica, som er norsk-bosnisk imam og leder i Muslimsk Dialognettverk (MDN), mente møtet var preget av mye ærlighet.
– Her fikk vi si vår mening og lette hjertene våre. Med dette møtet åpner vi en prosess med myndighetene, og det kommer flere anledninger til å føre dialog sammen. sier han til Utrop.
Kobilica mente han og andre muslimske ledere vil bidra med å gi handlingsplanen kjøtt.
– Vi nevnte ulike bekymringsmomenter som krever tiltak. Det viktigste vi fokuserte på er de nye generasjonene norske muslimer, våre barn. Kamp mot netthat er viktig, men vi må starte allerede på skole- og barnehagenivå, hvor vi kan begynne med å endre hatefulle holdninger.

Vil invitere jødiske ledere

Inntrykket hans er at det finnes vilje fra alle parter til å jobbe med handlingsplanen. Kobilica ser det også som viktig å involvere ressurspersoner tilknyttet de jødiske trossafunnene, ettersom det allerede finnes en særskilt handlingsplan mot antisemittisme.
– Vi skal mest sannsynlig invitere dem for å høre om deres erfaringer etter lanseringen av denne handlingsplanen i 2015, og frem til nå. Jeg tenker dette kan kanskje gjøre jobben vår lettere.