Slik behandler Utlendingsnemnda asylsøknader

0Shares

“Han viste til at han hadde vært fengslet ved to anledninger som følge av søsterens tilknytning til LTTE. Han ble mishandlet under varetekten. Søsteren hadde vært fengslet i lang tid i medhold av unntakslovgivningen. Klageren ble løslatt i 1999 mot meldeplikt. Direktoratet avslo søknaden. Nemnda har fått bekreftet at klageren satt fengslet som han hadde oppgitt – og at søsteren fortsatt er fengslet – via ambassaden i Colombo. Flertallet fant at vilkårene for asyl ikke var oppfylt da det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren ville bli utsatt for forfølgelse ved retur.”

Utlendingsnemnda (UNE) har nå lagt ut sin nye anonymiserte praksisbase for offentligheten. Slik beskrives et annet avslag:

“30 år gammel kvinne fra Jaffna. Kom til Norge januar 2000. Hun hadde to mindreårige barn, hvorav den ene ble med til Norge. Opplyste at hennes mann forlot henne i 1994, men ikke dokumentert at de var skilt. Hun anførte i hovedsak asylanførsler med henvisning til mannens aktiviteter. Han hadde vært regnskapsfører for LTTE.

Han fikk avslag på søknad om asyl ved Justisdepartementets vedtak i 1997. Det forholdet at han hadde forlatt LTTE kunne ikke medføre at hun var av spesiell interesse for LTTE. Nemnda la til grunn at hun heller ikke kunne anses å være av spesiell interesse for singalesiske myndigheter.

Nemnda avviste at hun kunne få asyl fordi hun var tamil. Klager skal ha blitt voldtatt en gang av regjeringssoldater. Nemnda la til grunn at dette heller ikke kunne danne grunnlag for asyl.”

“Tamilsk kvinne f. 1978, skilt. Tante og kusine i Norge. Fra Jaffna, bodd i Colombo siden 1997 sammen med mor, halvsøster og stefar. Søster i Tyskland, bror i England. Far drept av regjeringsstyrkene i 1983. Ekteskap med srilankisk borger bosatt i Sveits 1999, skilt 2000. Søkt asyl i Tyskland og Sveits, avslag. Retur Sri Lanka. Asylsøknad i Sverige 2000, avslag. Ulik asylforklaring i Sverige og Norge. Til norske myndigheter opplyste klageren at hun frykter myndighetene fordi faren ble drept fordi han støttet LTTE. Arrestert fire ganger to døgn av gangen 1997-1999 etter bombeaksjoner og LTTE-feiringer. Har problemer med stefaren som oppfører seg dårlig mot henne. Vil også få problemer som enslig, skilt kvinne, og fordi hun var gift med en mann av lavere kaste.

Nemnda bemerket at asylforklaringen var lite troverdig. Selv om forklaringen til norske myndigheter legges til grunn, fyller klageren ikke vilkårene for asyl. Drapet på faren ligger langt tilbake i tid. Arrestasjonene må anses som utslag av generelle kontrolltiltak som ikke var individuelt rettet mot klageren. Klageren reiste ut via passkontrollen med eget ekte pass. Ikke oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Klagerens situasjon kan være problematisk, men ikke mer enn for andre kvinner i samme situasjon. Hun har nær familie i Colombo, pluss en tante på morssiden som også bor der.”

Klagen ble enstemmig ikke tatt til følge.

“Kvinne, f. 1973, ankom Norge september 2000 sammen med sin ektefelle og sønn. De søkte asyl og begrunnet søknaden med at hun og ektefellen har problemer med hennes foreldre fordi de ikke godtar klagerens ekteskap. Familiebakgrunnen er forskjellig og foreldrene ønsket at klageren skulle gifte seg med sin fetter. Klageren møtte sin ektefelle i 1992 og ble gravid med ham i 1993. Hun ble mishandlet slik av sin far og brødre at hun aborterte. Faren nektet klageren å inngå ekteskap med kjæresten. Klagerens søster i Norge fikk overtalt foreldrene til at klageren fikk gifte seg med sin kjæreste. Foreldrene var til stede i bryllupet. Foreldrene vil ikke ha kontakt med klageren og ektefellen og de sier at hun må skille seg fra ektemannen for å bli akseptert. Etter å ha vært sjåfør i flere år startet klagerens ektefelle et reklamefirma med 18 ansatte ved siden av svigerfarens veletablerte reklamefirma. Faren forsøkte å ødelegge for virksomheten for dem for å frata klagerens ektefelle levebrødet, slik at klageren til å flytte hjem igjen. Ektefellen ble truet og beskutt. Ektefellen ble til slutt fratatt alt og satt på bar bakke. Klageren fryktet på dette grunnlag at ektefellen vil bli drept.

UDI avslo søknaden idet de ikke fant det tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren ved retur til hjemlandet vil risikere reaksjoner som kan karakteriseres som forfølgelse. UDI la vekt på at foreldrene var til stede i bryllup og på at ektefellen var gift i fem år før paret forlot Pakistan uten at svigerfaren gjorde alvor av truslene. Klageren har vært utsatt for kriminelle handlinger som han henvises til å ta opp med rette instanser i hjemlandet.

I klagen ble det opplyst at ektefellen trakk sin asylsøknad i januar for å reise tilbake til Pakistan. Han har videre erklært at han ønsket skilsmisse fordi han ikke orket mer av svigerfamiliens trakasseringer. Selv om skilsmisse har vært familiens primære mål, er klageren overbevist om at familien ikke vil tilgi og akseptere henne igjen, men tvert i mot gjøre alt de kan for å knekke henne fordi hun har krenket familiens ære. Det hevdes at hun vil bli drept ved retur til Pakistan.

UDI fant ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket.

Saken ble undersøkt i Pakistan. Det fremgikk av verfikasjonsrapporten at klagerens far innga søknad om skilsmisse for klageren og svigersønnen. Ektemannen sier at han returnerte til Pakistan fordi han ikke orket å være i Norge. Han skal nå ha giftet seg på nytt og han driver et reklamefirma på samme adresse som tidligere, men med et annet navn. Han skal nå være velstående. Verifiseringsadvokaten påpeker at det er et mysterium hvorfor han har skilt seg og hvorfor han returnerte til Pakistan.

Klageren fastholdt forklaringen i nemndmøtet. Hun er sikker på at foreldrene vil drepe henne og sønnen hvis de kommer tilbake til Pakistan.

Nemnda fant ikke å kunne ta klagen til følge. Etter nemndas vurdering av alle opplysningene som har fremkommet i saken og i nemndmøtet, mener nemnda at vesentlige deler av klagerens anførsler fremstår som lite troverdige. Nemnda finner det ikke sannsynlig at klagerens familie vil støte fra seg klagerens og hennes sønn, eller at de risikerer å bli drept ved retur til hjemlandet. Det ble blant annet lagt vekt på at klageren og ektefellen i tidligere visumsøknader og sine pass har oppført å bo på klagerens foreldres adresse helt frem til avreise til Norge.

Ved enstemmig vedtak ble klagen ikke tatt til følge. “