Nordmenn er ikke likegyldige til flomofrene

Hittil er 16 millioner mennesker berørt av flommen i Paksitan. Omfanget av katastrofen er større en Tsunami i 2004.
Foto: Flickr.com/ Oxfam International
Sviktende støtte til de flomrammede har lite med nordmenns holdninger å gjøre.

Nylig kritiserte Venstre- politiker og advokat Abid Q Raja nordmenn for manglende empati mot flomrammede i Pakistan. Det er delte meninger om Rajas utspill blant norsk- pakistanere og eksperter.

Uheldig utsagn
– Jeg mener Raja kommer med en uheldig uttalelse, sier Shazia Sarwar, nettredaktør for det flerkulturelle nettmagasinet x-plosiv.no.

Hun mener det ikke stemmer at nordmenn har mindre empati med muslimer,
Sarwar tror folk flest har blitt likegyldige til den negative nyhetstrømmen som også dominerer fra Pakistan.

– Det har vært mange negative nyheter om Pakistan spesielt om demokrati og styresett, sier hun.

Sarwar
mener årsakene til lav pengedonasjon er mer sammensatte enn som så,
katastrofen utvikler seg fra dag til dag og folket oppdager omfanget
etter hvert og donerer.

– Det viktigste er at de som trenger hjelp, får det, uansett etnisitet eller religion, sier Sarwar.

Abid har litt rett
Elisabeth Eide, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, og sammen med Terje Skaufjord aktuell med boken Pakistan midt i verden, mener Abid Raja kan ha noe rett i det han sier, men at situasjon er mer kompleks enn det.

– Giverviljen går mye mer opp nå, behovene i denne krisen har gradvis blitt tydeligere, forteller Eide.

Hun mener årsaken til liten oppmerksomhet til krisen kan ligge i en viss mistillit til Pakistans ledelse og demokrati. Det også på grunn av velkjente korrupsjonsskandaler i staten.

– Tsunamien fikk mer oppmerksomhet fordi det skjedde plutselig, og det var mange nordmenn i Thailand, sier Eide. Men mange nordmenn er berørt her – også nordmenn med slektninger og venner i Pakistan. Her må norge vise at de bryr seg like mye om alle nordmenn, mener Eide.

Erfaringen viser god hjelp
– Heldigvis viser erfaringen at Abid Raja tar feil, forteller Bernt Apeland, kommunikasjons- og markedsdirektør for Norges Røde Kors.

Organisajonen har hatt fire-fem innsamlinger som ga nødhjelp til land som Bosnia, Indonesia, Kosovo og til den pakistansk-kontrollerte delen av Kashmir.

– Det at flomrammede er muslimer har ingen påvirkning på giverviljen, sier Apeland.

Ifølge Apeland er det flere årsaker til at folk i Norge har gitt mindre penger til flomofrene. Folk i Norge har ikke skjønt omfanget av katastrofen, det har vært mindre dekning i media,  og folk kommer tilbake fra ferie.

– Men giverviljen er i endring og utviklingen går i positiv retning. Det er viktig at folket får se behovet flomofrene har, og at de ser hjelpen nå frem, sier han.

I denne katastrofen er det 16 millioner berørte, men antall døde er mye lavere enn etter Haiti-jordskjelvet.

Det har ifølge Apeland betydningsfull effekt for giverviljen. Antall døde og dramatiske jordksjelvsbilder av ødelagte bygninger og skadete mennesker gjør mer inntrykk.

Ustabilt demokrati
– Folket må gi til organisasjoner som dokumenterer og rapporterer at all nødhjelp når frem nøyaktig. Pakistan er veldig politisert område, ifølge generalsekretær for UNICEF Norge, Kjersti Fløgstad.

Ustabilt demokrati og korrupsjon gjør at tvilen om at nødhjelp når frem, øker.