Derfor sier Norge nei til forslag om fordeling av båtmigranter

Jøran Kallmyr intervjues etter møte med EUs justisministre i Luxembourg 8. oktober 2019.
Foto: Justisdepartementet
Justisminister viser til to grunner for å si nei. Røde Kors reagerer på at regjeringen ikke ønsker å være med på europeisk fordeling av båtmigranter.
0Shares

Norge slutter seg ikke til forslaget fra Tyskland, Frankrike, Italia og Malta om ilandsetting og relokalisering av båtmigranter.

– Forslaget slik det foreligger er ikke akseptabelt for regjeringen, sier justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) etter at han deltok på EUs justis- og innenriksministermøte i Luxembourg tirsdag.

Ordningen Malta, Italia, Frankrike og Tyskland har foreslått innebærer at landene som ønsker å delta på frivillig grunnlag melder inn aktuelle havner for ilandsetting av migranter. Videre at de forplikter seg til å relokalisere et visst antall asylsøkere og overføre disse personene innen fire uker.

En rekke endringer må på plass for at Norge kan slutte seg til.

– Skipene som opererer i Middelhavet må følge anvisningene fra ansvarlig søk- og redningsmyndighet. Dersom migranter reddes i afrikansk område og ansvarlig myndighet anviser havn for ilandsetting, må dette etterkommes. Migranter som plukkes opp i afrikanske søk- og redningssoner skal settes i land i nærmeste trygge afrikanske havn i samråd med lokale redningsmyndigheter, sier Kallmyr.

Røde Kors uenig

– Vi mener at Norge må være med på å ta et solidarisk ansvar for disse menneskene, og håper nå at de andre europeiske landene i samarbeid klarer å finne raske og gode løsninger for dem. Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre, for å finne felles europeiske løsninger for disse menneskene, sier Øistein Mjærum, direktør for kommunikasjon og samfunn i Norges Røde Kors.

– Norske myndigheter må ta et større ansvar for disse forpliktelsene. Grunnleggende menneskerettigheter, som retten til liv, må ivaretas på disse skipene. Det innebærer at norske myndigheter må sørge for at migrantene får gå i havn et trygt sted. Norge kan derfor ikke melde seg ut av det arbeidet som pågår for å finne felles løsninger. Regjeringen må samarbeide med kyststatene rundt Middelhavet om byrdefordeling og si ja til å ta imot asylsøkere som reiser over Middelhavet, sier Røde Kors-direktøren.

Kallmyr etterlyser hurtigprosedyre

Det er avgjørende for regjeringen at det kommer på plass en hurtigprosedyre som sikrer at migranter som åpenbart ikke vil få innvilget asylsøknad i europeiske land, ikke blir fordelt til andre europeiske land.

– Når de blir fordelt til andre land, vil det bli vanskeligere å gjennomføre retur og det blir mer attraktivt for andre å legge ut på havet, sier statsråden videre.

Justis- og innvandringsministeren peker på at det er en reell fare for at opplegget som ble presentert fra de fire landene bidrar til å opprettholde den irregulære trafikken over Middelhavet, og at menneskesmuglerne får fritt spillerom.

– Vi må heller se på en modell der europeiske land i samarbeid med FN tilbyr gjenbosetting av flyktninger fra Libya under ordnede forhold. Norge tilbyr i år å ta imot 450 flyktninger som evakueres fra Libya. Det må arbeides videre for å gjøre dette til et trygt alternativ. Et godt bidrag til dette er at Rwanda nylig åpnet et transittsenter for slike flyktninger. Der kan Norge og andre europeiske land foreta uttak, sier Kallmyr.

Har rett til å søke asyl

– Mange personer som kommer til Hellas og Europa via Middelhavet har et beskyttelsesbehov og har rett til å søke asyl. Det ansvaret bør også Norge være med på å ta. Spesielt i en situasjon hvor det kommer et svært lavt antall flyktninger og asylsøkere til Norge. Norge burde spille en positiv og aktiv rolle for å løse denne humanitære utfordringen. Mange av de som foretar den farlige reisen over Middelhavet er allerede før reisen i en prekær humanitær situasjon, men dette blir forverret ved at de foretar reisen over havet i båter som ikke er egnet og uten nødvendig utstyr, sier Mjærum.