Innvandrerorganisasjoner kan bidra til integrering

Under åpningsparaden av Erasfestivalen fikk et titall nasjoner sjansen til å vise fram sine tradisjonelle drakter i Oslo.
Et multikulturelt foreningsliv kan bidra til økt integrasjon, konkluderer Guro Ødegård fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) i den ferske rapporten "Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn".
0Shares
Latest posts by Luisa Klaveness, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (see all)

Innvandrerorganisasjoner omtales ofte som innadvendte
fellesskap, som i liten grad evner å bygge tillit og nettverk utover
egen gruppe. Det er blitt argumentert for at de dermed virker
segregerende.

I rapporten Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn – En studie om integrasjon og sosial kapital,
utgitt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor,
peker Guro Ødegård på at et multikulturelt foreningsliv kan bidra til å
styrke innvandreres kompetanse og kunnskap om vertslandet.

Rapporten
bygger på fjorten kvalitative intervjuer med informanter med
majoritets- og minoritetsetnisk bakgrunn. I tillegg har Ødegård studert
offentlige dokumenter i forbindelse med Groruddalssatsningen og deltatt
på en rekke flerkulturelle arrangementer i regi av flere foreninger.


Gjennom bygging av nettverk kan veien til sosial og politisk
integrasjon bli lettere. Innvandrerforeninger som i utgangspunktet
framstår som innadvendte, kan derfor bidra til å skape kontakt med
nettverk i majoritetssamfunnet, sier Ødegård.

Kan motvirke segregering
Mange av innvandrerne Ødegård
intervjuet er godt integrerte – både når det gjelder utdanning, arbeid
og i det tradisjonelle foreningslivet. En viktig årsak til at mange
valgte også å være aktive i innvandrerorganisasjoner, er det språklige
og kulturelle fellesskapet disse foreningene er med på å vedlikeholde.
Organisasjonene bidrar til å styrke de sosiale og kulturelle båndene
mellom norskfødte minoritetsbarn, og til å opprettholde kontakt med
venner og familie i opprinnelseslandet.


Innvandrerorganisasjoner fungerer også som arenaer for læring av
håndtering av tokulturalitet. Dette kan tenkes å være spesielt viktig
for ungdom, og kan også være en grunn til det i løpet av de siste årene
er blitt etablert flere landspesifikke ungdomsorganisasjoner, sier
Ødegård.

Gjennom foreningene får innvandrere tilgang informasjon
fra både eksilmiljøer i andre land, og fra hjemlandet. I tillegg tjener
organisasjonene ifte som baser for politisk engasjement. Det kan dreie
seg om arbeid for å forbedre enkeltgruppers muligheter i det norske
samfunnet, eller et politisk engasjement med utgangspunkt i hjemlandets
politiske situasjon.

Hjelp til etablering
Ødegård har studert foreningslivet på Veitvet, et område i Oslo med
en forholdsvis høy andel innvandrere. Det er få tradisjonelle, norske
foreninger på Veitvet, men det er et mangfold av etniske og kulturelle
foreninger. Som del av Groruddalssatsningen har lokale myndigheter
etablert beboerkontoret Stikk innom. Kontoret kan bidra med hjelp og
støtte for etablering av nye lag og foreninger, informasjon om hva som
skal til for å bli en formell organisasjon, eller til å koble
foreningene med andre aktører i lokalmiljøet.

– Det å koble
innvandrerorganisasjoner mot andre nettverk i bydelen og i kommunen kan
bidra til å gjøre dem til tydeligere stemmer i utviklingen av det
lokalmiljøet de er en del av, sier Ødegård.

Les hele rapporten (PDF)