– Vi er en bevegelse som går forbi bevisstgjøringstadiet

Kvinnene bak podcasten "Authentigration" ønsker å komme med et mer menneskelig fokus i debatten om innvandring og identitet. Fra venstre: Walaa Abduelmagd, Alicia Partee og Kathra Saba.
Foto: Claudio Castello
– I podcasten vår skal vi fokusere på mennesker som er eller har vært på flyttefot og bryte ned stereotyper, sier kvinnene bak Authentigration.
0Shares

Sammen har Walaa Abuelmagd fra Egypt, Alicia Partee fra USA, og Kathra Saba fra den kurdiske delen i Iran, gått i bresjen for et nytt og spennende prosjekt.

I podcasten Authentigration tar de for seg de menneskelige aspektene rundt det å flytte til et nytt land og ny kultur. Konseptet Authentigration ble lansert i september på Oslo Innovation week.

Første episode av podcasten ble lansert på Authentigration nettside kort tid etter.

– Vår podcast skal fokusere på hvordan man som individ i et nytt samfunn skal leve mest mulig autentisk og la seg bli inkludert i det store samfunnet. God inkludering er en to-veis prosess som handler om å gjøre det ukjente kjent, ergo mindre farlig, sier Abuelmagd til Utrop.

Ut mot stereotypier

– I Authentigration utfordrer vi de etablerte sannhetene og jobber med å skape en internasjonal plattform for å bekjempe frykt, fremmedgjøring, stereotyping og båssetting når vi mennesker enten frivillig eller ufrivillig flytter til et annet land, sier Saba.

– Folk flytter, enten frivillig eller ufrivillig. Noen på grunn av kjærlighet eller arbeid, mens andre flykter fra krig og forfølgelse. Frykt for det ukjente er ikke bare forbeholdt vertslandets befolkning når det kommer til innflyttere. Også for de som har flyttet til et nytt land er det en frykt og en usikkerhet som preger tilværelsen. Gjennom podcasten og de andre verktøyene som vi jobber med å utvikle skal vi vise eksempler på solskinnshistorier, på mennesker som har lykkes i et nytt samfunn, som har trumfet denne frykten og usikkerheten og hvordan bygge broer mellom innflytterne og vertsamfunnet, sier Partee.

Planen for kvinnene er å publisere podcaster på norsk og på engelsk.

– Vi ser helt klart behovet for en slik podcast, som går bak stereotypier, båssetting og identitetspolitikken som ofte definerer innvandringsdebatten. Vi skal belyse det menneskelige aspektet knyttet til migrasjon og emosjonelle responser på utfordringer enhver vil oppleve når de flytter til et nytt land. Vi intervjuer derfor ikke bare folk med utenlandsk bakgrunn i Norge, men også etnisk norske som har bodd i utlandet og har egenerfaring fra migrasjonssituasjoner. Hvordan var det for dem å forsøke å bli integrert i et helt annet samfunn?

Retten til selvdefinisjon

– I den senere tid har innvandringsdebatten fokusert mye på norskhetsbegrepet. Er dette noe som vil tas opp i podcastserien?

– Vi har allerede i et par episoder snakket om norskhet og konkludert med at folk selv må eie sitt eget narrativ. Rett og slett la folk definere seg selv som de vil, hevder Kathra.

Ofte er det ikke lett, innrømmer hun.

– Som barneflyktning følger ofte identiteten foreldrenes identitet, og det var ihvertfall min erfaring. Jeg opplevde mange utfordringer angående selvdefinering. Når jeg var 13 hadde jeg en tydelig definering av min identitet og det var å være kurder.  I senere tid har jeg gått mer over til å se på meg selv som norsk-kurder. Jeg tenker mine erfaringer er mange andres erfaringer, også uavhengig av situasjon. Derfor er det svært viktig at vi snakker om det!

Tenk menneske fremfor identitet

Kathra viser til flere rapporter, blant annet den anerkjente McKinsey-rapporten fra 2016 som viste at 250 millioner mennesker i verden har flyttet til et annet land enn sitt opprinnelige land.

– Tallene er i stadig økning og det er antatt, ifølge internasjonale rapporter, at en tredjedel av verdensbefolkningen i 2025 vil leve utenfor sitt opprinnelseslands grenser. Disse menneskene som flyttet på seg har bidratt med hele 6,7 milliarder kroner til det globale BNP (Bruttonasjonalprodukt) bare i 2015, påpeker Saba.

– Vi går mot en stadig mer grenseløs verden. Skal vi tenke barrierebrytende, må vi fokusere på menneske fremfor identitet.

Walaa nikker enig.

– En glemmer enkeltmennesket, med sin unikhet og potensiale midt oppi all statistikk, båssetting og kategorisering.

– Er ikke samtidig kategorisering, i form av identitet, også viktig for selvdefinering?

– Statistisk kategorisering er viktig når man tar opp enkelte spørsmål. Folk kommer til Norge av ulike grunner, og det er klare forskjeller på en amerikansk expat, en polsk arbeidsinnvandrer og en syrisk krigsflyktning. Folk vil også håndtere sin inkluderingsprosess forskjellig, og noen ganger kan situasjoner og omstendigheter bestemme. Vi i Authentigration tror likevel at det emosjonelle aspektet er forbausende likt for alle. Vi tre som har startet denne podcasten har ulike livserfaringer, og kom til Norge av ulike grunner, men har funnet et felles grunnlag gjennom det menneskelige og emosjonelle inkluderingsfokuset. sier Partee.

Nyttegjøring av mangfoldet

Amerikanskfødte Partee er personlig opptatt av hvordan Norge skal kunne nyttiggjøre seg et økende mangfold. Temaet vil tas opp i podcastene fremover.

– Jeg har selv slitt med å få jobb på grunn av navn og utseende. Fokuset vårt i podcasten blir blant annet om hva Norge taper på å ekskludere høyt utdannede mennesker som meg med flerkulturell bakgrunn i arbeidsflokken. Rapporten som ble lansert av Vista Analyse i 2015 viste for eksempel at Norge taper opptil seks milliarder kroner på feilplassering av personer med flerkulturell bakgrunn som har høy utdanning og arbeidserfaring. Skal Norge vokse i en globalisert verden kan vi ikke sløse med ressursene, fordi vi feilplasserer folk. Hvis vi skal lykkes med reell inkludering så må vi inkludere hele arbeidsflokken og ikke bare delvis.

En del av formålet med podcasten er også å inspirere til aksjon.

– For oss er ikke Authentigration bare podcast, men også noe konkret og håndgripelig. Om å se folk for hva de er. Om å gi dem verktøy slik at de kan være seg selv. Om å bygge et samfunn hvor alle kan få tilhørighet og nå ut med sitt potensiale. Om å få til et samfunn som inkluderer oss alle, sier Abuelmagd til Utrop.