- Forskningsrådets formidlingspris til rasismeforsker - 02.12.2024
- Innvandrervelgernes statsministerkandidat - 01.12.2024
- – Nødvendig med mangfold for et rettferdig samfunn - 30.11.2024
Hun forteller til Utrop at hun ikke vet hva hun skal gjøre. Hun har tatt høy utdanning i Norge, Etiopia, og Tanzania. Men hun får ikke en jobb som passer kvalifikasjonene.
– Jeg fikk doktorgraden i 2004 fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Jeg har sendt veldig mange søknader, men ingen har svart ja.
Slitsomt
“Seble” er mor til seks små barn i alder fra ett til 13 år. Ifølge henne har jobbsøkingen gjort henne fullstendig utslitt.
– Jeg pleide å tro at utdanning er en god investering i seg selv, og har forsøkt å inspirere barna mine. Men med min situasjon nå vet jeg egentlig ikke hva jeg skal si eller gjøre. Barna mine spør meg alltid hvor jeg jobber og når jeg skal få meg jobb. Hva tror du jeg kan svare? spør hun.
Kan tenke seg å flytte
Den opprinnelige etiopiske kvinnen, som selv er i slutten av 40-årene, ønsker å være delvis anonym og ikke bli avbildet forfra. Hun er for tiden jobbsøkende, ellers har hun jobbet i butikk og som renholdsarbeider.
– Enten har jeg fått beskjed om at stillingen er besatt eller så har man ikke tatt bryet til å sette opp et jobbintervju. I løpet av alle disse årene kan jeg bare huske å bli innkalt en gang, hos et internasjonalt firma i Oslo. Og da fikk jeg avslag med begrunnelse i at jeg var overkvalifisert til stillingen.
“Wengel” vurderer nå, etter mange års resultatløs jobbjakt å flytte rundt for å få gjøre det hun har utdannet seg til.
– Nord-Norge, Sverige, Danmark, ja til og med andre land i Øst-Afrika vurderer jeg som en mulighet. Jeg har jo en ganske internasjonal CV og blant annet master fra Tanzania. Bare jeg får sjansen kan jeg bidra med min kompetanse, legger hun til.
Ble funnet for lett
Inger Annie Schult, seniorrådgiver i UMB, er en av de som behandlet søknaden til “Seble” når den etiopiske kvinnen søkte på en avdelingsingeniørstilling ved CIGENE (Centre for Integrative Genetics). Ifølge henne ble vanlig prosedyre for tilsettinger fulgt.
– Til denne stillingen var det 30 søkere, og derav 18 kvinner. Saken ble behandlet av instituttets innstillingsutvalg første gang 19. oktober. da det ble bestemt hvem som skulle innkalles til intervju. Søkerne som ble innkalt ble plukket ut fra en vurdering av faglige kvalifikasjoner i henhold til det som var kravet i utlysingsteksten. Totalt fant vi tre søkere som vi mente var aktuelle til å kunne intervjues.
Hvorfor ble ikke “Seble” valgt ut?
– Vedkommende du sikter til ble ikke innkalt på grunn av at hun ikke hadde kompetansen som trengtes for stillingen.
Håp og forståelse
Utenriksdepartementet var et annet sted “Seble” søkte seg til. Kommunikasjonsrådgiver Ragnhild H. Simenstad sier til Utrop at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har stor forståelse for den etiopiske kvinnens situasjon og føler med henne og hennes barn.
– Et antall studier peker dessverre på at det eksisterer flere barrierer for innvandreres fulle inntreden på det norske arbeidsmarkedet. Likevel finnes vi også flere oppmuntrende historier om de som lykkes svært godt i Norge. Gode norskkunnskaper og høy kompetanse øker sjansen for å få arbeid. Det har personen du sikter til i saken, og det gir håp.
Ifølge Simenstad er CV-en hennes sendt til rekrutteringsseksjonen i Utenriksdepartementet, uten at man vil gå ut med en jobbgaranti.
– Solheim oppfordrer henne også til å kontakte sitt lokale NAV-kontor som kan bistå med videre jobbsøking hvis hun ikke allerede har gjort dette, sier hun.