Krever handling for klimaet

0Shares

Flere unge står i kø for registrering utenfor Folkets Hus 19. november. Opp trappen til rom 1 på konferansesenteret møter vi Changemaker og Latin-Amerikagruppene ved panelet ”Fra København til Cancun, via Cochabamba.”

Ifølge de to organisasjonene ønsker sivilsamfunnet i landene i Sør å jobbe for mer radikale endringer enn de sosiale bevegelsene i Nord. Konferansen i Cochabamba i Bolivia avholdt i april 2010 betegnes som “folkets klimakonferanse”.

– Under denne konferansen la man blant annet vekt på urfolksrettighetene. I Cochabamba i Bolivia var det en sterk ventreorientert stemning som dominerte, der kapitalismen og de rike industrilandene ble sterkt kritisert, skriver Globaliseringskonferansens blad.

Mobilisering nå

– Mobilisering må nå til, ellers vil det aldri skje, sa Markus Nilsen, leder for Changemaker og ungdomsdelegat for LNU under miljømøtet i Cancun.

I København feilet verdens stormakter i å skaffe verden en forpliktende klimaavtale. I april i år ble det holdt en alternativ klimakonferanse for grasrota og urfolk i Cochabambai Bolivia. Deltakerne forbereder seg til klimakonferansen i Cancun i Mexico, som begynner 29. november.

Ifølge ham ble nesten ingenting oppnådd under klimamøtet i København- toppmøtet i desemver 2009. Toppmøtet førte til ingen bindene klimaavtale.

– Lederne av verdens rike land avsluttet hele seansen på et lukket møte. Obamas besøk på COP 15 (Conference of the Parties, der landene som har underskrevet på Rio-avtalen diskuterer sin fremgang. COP 15 ble avholdt i København i fjor, red.anm) var nesten bare et PR-stunt, og siden dengang har avtaler og forslag bare blitt utsatt.

Færre tror

Han forklarer det med at folk finner unnskyldninger for å fortsette med det høye forbruket som preger livsstilen i Vesten.

– Færre og færre tror klimaendringene er menneskeskapt, folk begynner å miste troa, uttalte Nilsen om befolkningen i Norge.

Land med monopol

Jorge Soria, som også satt i panelet, er enig med Nilsen i at det er på tide å sette en stopper for at økonomisk rike land dominerer i utarbeidelsen av miljøerklæringer.

– I-landene og deres forslag om å kjøpe miljøkvoter er ingen reell løsning. Spørsmålet nå er om landene skal undertegne en avtale med bindende kutt, eller om tiltakene mot miljøforurensning skal være frivillige.

Soria mener det er mangel på demokrati når man snakker om disse temaene.

– Vi har forlengst sluppet ut nok CO2 i atmosfæren til å skape global oppvarming, og noe må gjøres for bremse utslippene.
 
Urfolket berøres

Mekanismer for å bevare natur og miljø risikerer å bli utsatt på grunn av at landene er redde for å innføre tiltak som kan bremse den økonomiske veksten.

 – I Bolivia vil myndighetene for eksempel at skogen skal være et offentlig anliggende. For tiden eies rettighetene til skogen av private aktører og folk vet ikke hvem eller hvordan man skal forholde seg til dette.

Tradisjonell bruk av skog er påvirket av den ekstreme avskogingen som foregår i forbindelse med kommersiell utnyttelse av skogressursene. Urfolket og lokalbefolkningen har rett til å hente ut ressurser fra skogen upåvirket av kapitalistenes framferd, mener Soria.