Kan få fredspris for arbeid med enslige mindreårige asylsøkere

Oda Endresen og Vilde Furuheim er sammen med resten av klassen nominert til Ungdommens fredspris 2010.
Foto: Akershus Fylkeskommune
Nesbru videregående skole samarbeider med Hvalstad mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere. Nå er de nominert til fredspris 2010.
0Shares

Ungdommens fredspris ble stiftet i 2002 og er en del av Göteborg – Oslo samarbeidet. Alle kan sende inn forslag på kandidater blant ungdommer eller skoler i de to regionene. De som nomineres skal medvirke til et mer demokratisk og flerkulturelt samfunn og arbeide for en fredeligere verden.  Nesbru er nominert i kategorien  ”Internationellt samarbete- för fred och internationell samverkan”. Prisen deles ut 1. desember i Göteborg.

 – Vi lærer å arbeide mot fordommer, forteller Vilde Furuheim. Vi skjønner at de er vanlige ungdommer akkurat som oss, men at de er uten nære venner og familie når de kommer hit. Hun er en av 16  Vg3-elever som har valgt Kommunikasjon og kultur som fordypningsfag.

– Vi har også lært masse om selve asylprosessen, fortsetter Oda Endresen. Men, vi får ikke lov til å stille personlige spørsmål om bakgrunnen og hvordan de kom hit. Vår oppgave er å drive med aktiviteter hvor de skal få en mulighet til å holde seg i form og tenke positivt, slik at de ikke bare tenker på asylsøknaden, legger hun til.

– For to år siden startet Hvalstad mottakssenter et prosjekt sammen med Asker fotball, forteller lærer Agnethe Lund. Vi var med på disse og arrangerte egne aktiviteter. Etterpå har vi hatt lignende prosjekter med Kommunikasjon og kulturklassen.

– Før var det noen konflikter mellom ungdommene på mottaket. Dette minsker når de blir bedre kjent med hverandre og får struktur på dagen, forklarer Vilde og Oda.  

– Fotball er en viktig aktivitet, men vi spiller også innebandy og boccia, sier Oda. Når de spiller får de ikke være på lag med andre fra samme land. Det gjør at det ikke er så lett å danne gjenger og det minsker konfliktnivået. Konfliktene kommer ikke fordi at de er flyktninger, men fordi de er i en vanskelig livssituasjon.