Er ytringsfrihet i kollisjon med religionsfrihet? Dette var hovedspørsmålet som et stjernespekket panel tok for seg nylig under et debatt i regi av Likestilling, integrering, mangfold (LIM) på Oslo Media House.
Flere av de inviterte paneldeltakerne har selv opplevd konsekvensene av en kompromissløs kamp for de frie ytringene, ytringer som konservative religiøse mener krenker deres følelser og religionsfrihet. Ytringer som også har ført til konkrete voldstrusler, og i verste fall voldshandlinger.
I panelet satt tidligere Charlie Hebdo-journalist Zineb El Rhazoui, reform-imam Mohamed Tawhidi, tidligere tegner i Jyllandposten, Flemming Rose, den dansk-syriske politikeren Naser Khader og jusprofessor Anine Kierulf.
Utrop, som var på plass under arrangementet, kunne registrere politioppbud og ID-sjekk ved ankomst.
Arrangementet var heller ikke forhåndsannonsert og personale fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) var tilstede med bevoktning. Av sikkerhetshensyn ble også alle fremmøtte frarådet om å poste noe på sosiale medier om arrangementet mens den pågikk.
Unngikk terror
For fransk-marokkanske El Rhazoui har hennes kamp for ytringsfrihet medført nesten livstruende konsekvenser.
El Rhazoui arbeidet for det franske satiremagasinet Charlie Hebdo og var en av bladets mest profilerte journalister. Hun overlevde det islamistiske terrorangrepet mot magasinet i januar 2015 sammen med noen få andre kollegaer, fordi hun ikke var tilstede i lokalene da angrepet skjedde.
El Rhazoui lever i Frankrike med politibeskyttelse på hemmelig sted, og har i ettertid sluttet i Charlie Hebdo grunnet uenigheter om den redaksjonelle linjen. Hun anser seg fortsatt som en sterk forkjemper for det frie ord, og mener situasjonen er blitt verre i de fire årene etter angrepet, både i Frankrike og i Vesten.
– Her i Oslo har vi et debattmøte med politibeskyttelse, som egentlig skulle vært åpen. Hjemme i Frankrike kan jeg glemme alt det som heter normalt familieliv. Men jeg kan ikke slutte å kjempe, fordi vi kan ikke la oss true til taushet. Uten fri debatt, selv om det kan oppleves krenkende for enkelte, har vi ingen demokratisk ordskifte, sa hun til de fremmøtte.
Kritisk til islamofobi-begrep
El Rhazoui er sterkt kritisk til begrepet “islamofobi”, som hun mener er et kort som brukes av ultrakonservative religiøse innen islam til å stilne interne og eksterne kritikere.
– I de majoritetsmuslimske landene finnes ikke dette som begrep fordi man fra før av har blasfemilover. Her i Vesten har de ultrakonservative funnet opp “islamofobi” for å hindre kritikk og fritt ordskifte, under dekke av “fornærmede følelser”. Man behøver en form for begrep som har tilnærmet juridisk virkning, i land som ikke har en blasfemilov.
– Her er det viktig å få de til å innse at islamkritikk, som all annen religionskritikk, er del av den grunnleggende ytringsfriheten. Og at det er kun retten til det frie ord som virkelig gjelder.
Resultatfokus
Imam Tawhidi er en selverklært reformist og kjent som “fredens imam” på sosiale medier og YouTube.
Tawhidi bor i Australia men er opprinnelig fra Iran. Han har, grunnet aktivismen sin, skaffet seg mange fiender og fått uttallige drapstrusler. Navnet hans var også unntatt offentligheten da LIM skulle annonsere panelet, og deltakelsen hans ble først gjort kjent kort tid før arrangementet.
– Jeg har kommet til det stadiet at jeg bare ler bort og gjøre narr av truslene, sa han til de fremmøtte.
Selv kaller han seg resultatfokusert og målrettet i kampen for ytringsfriheten.
– Ofte må jeg bare stille meg selv et enkelt spørsmål, og det er: hvorfor er det mange som har et problem med islam som religion? Jeg pleier ofte å tenke at flesteparten av verdens ikke-muslimske befolkning ikke bryr seg om hva slags gud jeg tilber, og om jeg vasker meg før jeg skal be eller hvilken retning jeg ber. Folk begynner å bli bekymret når jeg som troende og praktiserende muslim begynner å skade eller plage andre.
– Islam må endre seg
Videre viste han til et gammelt arabisk ordtak som sier: “tro på steinen din, men ikke stein meg med den”.
– Frasen oppsummerer på best mulig vis forholdet mellom trosfrihet og andres frihet til å leve i fred. Om at tro ikke skal pålegges den ikke-troende, og at man skal la være å bruke vold til å etablere et tankesett i et samfunn.
Selv mener han også at tro må forbi tro, og at det er såpass standhaftig at det ikke kan viskes bort.
– Jeg tror ikke islam kan viskes bort, slik mange gir uttrykk for. Islams løsning ligger i å endre seg i tråd med endringene som finnes i de samfunnene hvor islam er både majoritets- og minoritetsreligion, og dette vil til slutt bli nødvendig for religionens overlevelse.