Ny studie vekker oppsikt:

Dobbelt så mange innvandrerungdommer opplever alvorlig vold

Ungdommer og barn med innvandrerbakgrunn opplever langt oftere vold enn etnisk norske barn og unge, viser ny forskning (Foto: Illustrasjon).
Foto: Tine Poppe
Ett av 20 barn har opplevd alvorlig fysisk vold i hjemmet. Innvandrerbarn er mest utsatt. Leder i MiRA-senteret mener volden er knyttet til sosiale faktorer.
0Shares

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) står bak studien «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten».

Forskerne har intervjuet i alt 9.240 ungdommer mellom 12 og 16 år i januar og februar i år.

* Innvandrerungdom rapporterer om mer enn dobbelt så mye alvorlig vold (sju prosent) som de uten innvandrerbakgrunn (tre prosent).

* En av 20 har vært utsatt for alvorlig fysisk vold, som å bli sparket, slått med en hard gjenstand eller å bli banket opp.

* Litt over en av 20 har vært utsatt for seksuelle overgrep fra en voksen, som oftest en utenfra hjemmet. I 25 prosent av tilfellene var overgriper en forelder.

* Ett av fem barn har blitt lugget, kløpet eller klapset med flat hånd.

* En av fem har opplevd gjentatte psykiske krenkelser fra foreldrene.

* 56 prosent av de voldsutsatte barna har aldri fortalt noen om volden hjemme. Det samme gjelder 44 prosent av dem som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Bare en av fem har fått hjelp av hjelpeapparatet i kommunene.

* Nesten en av seks ungdommer sier også at de ikke har noen å snakke med dersom de har et vanskelig problem som gjør dem triste.

Studien viser også at den alvorlige volden starter tidligere i barndommen enn den mindre alvorlige fysiske volden. Det er også nær sammenheng mellom familieøkonomi og foreldres vansker med rus, psykisk uhelse og kriminalitet, og voldsutøvelsen mot barn, ifølge forskerne.

Kjent problemstilling

Utrop har snakket med leder for MiRA-senteret, Fakhra Salimi, og bedt henne kommentere tallene. Hun mener problemstillingen er velkjent.

Fakhra Salimi, leder i MiRA-senteret, er ikke overrasket over tallene. Hun mener vold ofte er tilknyttet sosioøkonomisk situasjon.

– Vold er ofte knyttet til familienes økonomiske situasjon. Minoritetsfamilier bor ofte trangt, og foreldre har ofte krevende og lavlønte yrker. Sosiale faktorer går utover omsorgskapasiteten til foreldrene og familiens livskvalitet.

Skolehverdagen til barn og unge er en annen faktor som må fremheves, mener Salimi.

– Vi ser det som veldig alvorlig at barn og unge rapporterer at de ikke har noen voksne tillitspersoner som de kan fortelle om voldsepisodene til. Her er vi nødt til å se på hva slags spesifikk kompetanse som finnes blant lærere og sosiallærere. Vi må styrke deres kompetanse, spesielt når de skal kunne håndtere utfordringer knyttet til familier med minoritetsbakgrunn.

– Viktig å skape tillit

En av konsekvensene av en slik ensomhet blant barn og unge i en vanskelig familiesituasjon, er at de faller i “uønskede miljøer”.

– Ofte er det disse unge som havner i kriminelle miljøer, og som selv kan bli kriminelle. Vi må inn så tidlig som mulig, jobbe forebyggende og tillitsskapende. Vise at det finnes alternativer til vold og gi familiene verktøy slik at de får en bedre livskvalitet.

I MiRA-senteret har man i flere år holdt forebyggende helsekurs og aktiviteter for mødre og barn. At flere unge og barn rapporterer om vold og ensomhet har også sammenheng med kommunal og statlig kuttpolitikk, hevder Salimi.

– Hvis man fortsetter å rasere fritidstilbudene til barn og unge vil det ha effekt, og særlig negativ effekt på barn og unge med minoritetsbakgrunn, sier hun.