Er hijab en politisk uniform?

Radiograf Marukh Ul Haq på Rikshospitalet viste forrige måned sykehusets nye jobb-hijab. Stadig flere som jobber i Norge har trospraksis i ikke-vestlige religioner, med særskilt kleskode.
Foto: Nina E. Gausdal Try
Hijab blir stadig mer vanlig på norske arbeidsplasser, enten på sykehus, hos posten eller i transportselskap. Men er plagget politisk, eller kun et tøystykke som skal representere religiøs praksis?
3.6K+Shares

Vy lanserer uniform med hijab

Slik var overskriften i saken som nettstedet document.no la ut etter at det ble kjent at togselskapet Vy inkluderte det muslimske hodeplagget i sin uniform for kvinnelige ansatte.

Nylig lanserte også Oslo universitetssykehus en egen sykehushijab som erstatning for en tidligere utgave som “ikke var helt optimalt”.

Hijab er et plagg som skaper sterke diskusjoner. Argumentene for går på at praktiserende muslimske kvinner blir inkludert i arbeidslivet. Motsatt mener enkelte at dette er å gi etter for religiøse særkrav, og at plagget også representerer en politisk retning av religionen.

Flerreligiøst og islamsk

Hva er så opprinnelsen til dette plagget, som mange diskuterer og skriver spaltemeter om? I artikkelen Historien om hijab, skrevet av forsker Berit S. Thorbjørnsrud i mars 2009, forteller hun at slørbruk for kvinner går tilbake til assyrisk tid, 3500 år tilbake.

– Senere ble ulike former for slør inkorporert i jødedom, kristendom, og til slutt islam. Noe religionsspesifikt slør fikk vi ikke før det nye sløret, eller hijaben, ble utformet i Midtøsten på 1970-tallet, skriver hun i forskning.no.

Samtidig påminner hun om at hijab symboliserer alt fra fromhet til motstand, frigjøring og tvang.

– Kolonimaktenes undertrykkelsespolitikk og fokus på sløret på midten av 1800-tallet bidro for eksempel i Algerie til at mange flere kvinner brukte mer slør enn tidligere for å uttrykke motstand mot kolonimaktene, og for å uttrykke sin algeriske nasjonalfølelse.

Religiøst uniform

Norsk-iraner og forfatter Lily Bandehy er en av de fremste kritikere til bruken av plagget i Norge. I flere kronikker og debattinnlegg har hun argumentert for at plagget er et svik mot kvinners rettigheter.

Lily Bandehy mener hijab er en religiøs uniform.
Foto : Claudio Castello

I et innlegg i Aftenposten i september skrev hun at plagget utvisker kulturelle særtrekk.

– Hijab og tildekking av kvinner har intet med kultur eller frivillig valg å gjøre. I bilder fra tidligere tider der muslimske land har opplevd sekularisme, ser vi kvinner i nasjonaldrakter med håret synlig. Den gang kunne vi se på en kvinnes drakt og vite om hun var fra Kurdistan, Iran eller Irak, til og med fra hvilken landsdel. Dette gjenspeilet den kulturelle identiteten. Gjennom uniformen hijab ser vi bare den religiøse identiteten.

Kulturelt fremfor politisk

Førsteamanuensis på OsloMet, Lars Gule, ser for seg at det ikke er opp til andre enn kvinnen som kler seg i plagget å avgjøre motivasjonen bak plaggbruken.

Førsteamanuensis på OsloMet, Lars Gule, sier hijab har for mye variasjon til at det kan sees som et politisk uniformsplagg.
Foto : Oscar Tawil Vitry

– Å bruke hijab kan tolkes som kultur, religion og i visse tilfeller politikk. For en del, globalt sett, er dette en kulturell identitetsmarkør, men også en religiøs, forteller han til Utrop.

– Er hijab en politisk uniform?

– I norsk sammenheng er dette en feil forståelse. Historisk har Det muslimske brorskap anbefalt visse former for hijab og tildekking. Men det kom ikke som et pålegg. Uniformering innebærer jo likhet, men heller ikke alle moderne hijaber er like hverandre. Og gjennom islams historie har det eksistert utallige varianter av tildekking, så det er meningsløst å kalle hijab for en politisk uniform.

– Hijab kan selvsagt óg brukes som et politisk plagg, men at plagget defineres kun som politisk blir for snevert, fortsetter han.

– Viser at islamofobi er på offensiven

– Hvorfor skaper hijab, og hijab på arbeidsplassen så negative konnotasjoner?

– Grunnen er at det finnes fremmedfiendtlige og rasistisk islamofobe strømninger som har vunnet frem i vårt samfunn. En kombinasjon av retorikk og politisk aktivisme fra både enkeltpolitikere, politiske grupper og såkalte alternative medier. Retorikken går spesielt utover muslimsk religiøs praksis, som hijabbruk.

Gule ser videre dette som en vond trend som har og vil fortsette å prege Norge, og andre vestlige samfunn.

– Å bruke hijab blir av stadig flere sett på som legitimt for å hevde sin identitet som muslim, og som en reaksjon på eller protest mot økende islamofobi. Vi ser mange steder en økning i reaksjonære islamistiske strømninger, som motsvar på den ideologiske kampen som føres av ytterliggående nasjonalister. Det er også en reaksjon på vestlig intervensjon i muslimske land.

Han ser for seg at alle disse faktorene setter en muslimsk identitet under press.

– Hijab er bare en side av det hele. Vi ser også en forsterkning av gruppepress og negativ sosial kontroll.

Hijab på arbeidsplassen under press

I 2017 kom EUs øverste domstol med en omtalt avgjørelse, hvor man tillot arbeidsgivere å nekte sine ansatte å gå med synlige religiøse symboler på jobb, og ga en arbeidsgiver medhold i å gi en belgisk kvinne sparken i spørsmålet om hijab på jobb.

Kvinnen som fikk sparken jobbet som resepsjonist for vekterselskapet G4S, et selskap med et forbud mot å gå med synlige religiøse symboler for sine ansatte.

– En intern regel i en bedrift som forbyr synlig bæring av ethvert politisk, filosofisk eller religiøst symbol innebærer ikke direkte diskriminering, skrev retten i en uttalelse.

Her hjemme vurderte Likestillings- og diskrimineringsombudet at bruk av religiøse hodeplagg har et sterkt vern i både nasjonalt og internasjonalt lovverk, og legger til at kjennelsen fra EU-domstolen kun var rådgivende.

Til Nettavisen sa likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm:

– I den offentlige debatten i etterkant har EU-domstolens avgjørelse blitt lagt ut som om det er fri adgang til å nekte arbeidstakere å bruke hijab på jobb. Det er en gal forståelse av EU-domstolens avgjørelse.

Skille mellom stat og private bedrifter

Generalsekretær i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), Dana Manouchehri, er klar på at hijab må regnes som et plagg som sterkt markerer religiøst og politisk tilhørighet.

– Etter LIMs syn hører ikke et slikt plagg hjemme i statlige og kommunale arbeidsplasser. I private bedrifter, hvor man i større grad representerer seg selv og et privat firma fremfor en offentlig myndighet, mener vi at må bør kunne stå friere. Her tenker vi et klart skille, men vi må også se på kontekst og situasjon. Er hijabbruken frivillig? Er arbeidsgiver positiv?, sier Manouchehri til Utrop.

Uansett mener hun at kleskoder på jobb ideelt sett skal være mest mulig religionsnøytrale.

– Her gjelder det ikke bare hijab for muslimske kvinner, men også kristne kors og andre religiøse plagg.

– Kleskoder i statlig sektor bør være religionsnøytrale, mener generalsekretær i LIM, Æsæl Manouchehri.
Foto : Kristian Mendoza

Forskjellsbehandler kjønnene

Norsk-iranske Manouchehri forklarer på hvorfor plagget sees på kontroversielt i jobbsammenheng og ellers.

Et av de største problemene med hijab og andre plagg for tildekking er at det kommer i en kontekst om forskjellsbehandling.

– Land som Iran har en lovmessig påkrevd tildekning av kvinner, men ikke menn. I Norge og andre vestlige land er ofte bruken basert på internt gruppepress.

– Jeg mener personlig plan at plagget er seksualiserende, da tildekkingen begrunnes utifra krav om ærbarhet og at kvinnen skal beskyttes fra seg selv og andre menn. I seg selv er jo dette kontroversielt, sier hun.

Hva sier Arbeidstilsynet?

  • I hovedsak er det tillatt å bruke religiøse hodeplagg som hijab, turban og kalott i arbeidstiden, hvis det ikke er til hinder for å utføre arbeidet. Saklige grunner for å forby religiøse hodeplagg på arbeidsplassen kan være hensyn til sikkerhet eller hygiene.
  • I hovedsak kan arbeidstakere bruke slike hodeplagg, men arbeidsgiveren har rett til å stille krav til utforming av hodeplagget, for eksempel i samband med bruk av uniform eller arbeidsantrekk.
  • Arbeidsgiver kan stille krav til hvordan en arbeidstaker skal kle seg i arbeidstiden. I enkelte tilfeller er uniform eller et annet arbeidsantrekk et absolutt krav. I andre tilfeller er kravet avgrenset til at antrekket skal være «pent».

(Kilde: arbeidstilsynet.no)