Vant pris for avhandling om maskulinitet og voldelig ekstremisme

En ny avhandling på UiO undersøker sammenhengen mellom maskulinitet og voldelig ekstremisme.
Foto: Privat
Samfunnsgeograf Sadik Qaka fikk STK-prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv fra 2019 ved Universitetet i Oslo.
0Shares

STK-prisen har siden 1992 blitt utdelt til den beste masteroppgaven med kjønnsperspektiv, levert ved Universitet i Oslo. Utdelingen er i regi av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Juryen mener oppgaven er teoretisk nyskapende og akutt samtidsrelevant.

Qaka er masterstudent i samfunnsgeografi. Hans avhandling undersøker sammenhengen mellom maskulinitet og voldelig ekstremisme, og studerer det muslimske fremmedkrigerfenomenet i Kosovo.

Oppgaven har tittelen The Place of Muslim Warriors, The Place of Muslim Men: The Foreign Fighter Phenomenon as a Masculinity Performance. Oppgaver er levert ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, samfunnsvitenskapelig fakultet på UiO.

– Jeg kom til Norge i 1999 som flyktning fra Kosovokrigen. På mange måter er dette prosjektet en søken etter det jeg tapte for 20 år siden – en søken etter mening. Jeg har forsøkt å forstå hva som muliggjør vold, sier Qaka til Kilden om motivasjonen bak avhandlingen.

Konstruert maskulinitet

Avhandlingen avviser den vanlige oppfatningen om at radikalisering bare er et resultat av hjernevask, eller at utenlandske krigere ganske enkelt kan forklares ved at de er en sosialt utstøtt gruppe. I stedet argumenterer den for at det å være en fremmedkriger kan oppleves som meningsfullt ved å analysere det som en kjønnet handling og som konstruert maskulinitet.

– Jeg er kommet frem til at vold, eller i alle fall viljen og evnen til å utøve vold, mange steder er det som forstås å gjøre et menneske om til mann. I maskulinitetens manus er vold helt sentralt, dog under gitte premisser.

Emosjonelle bånd til konflikt

Oppgaven dokumenterer at det kosovo-albanske islamistiske miljøet konstruerer koblingen mellom krigføring og maskulinitet på tre viktige måter: 1) ved å omdefinere Kosovokrigen som en religiøs snarere enn etnisk krig, 2) ved å konstruere Syria som Ash-Sham, det hellige hjemlandet til muslimer som trenger hjelp og beskyttelse av muslimske menn, og 3) gjennom å konstruere emosjonelle og åndelige bånd til krigføring for Guds skyld.

Qaka ser avhandlingen som et viktig prosjekt:

– Jeg håper at vi sammen kan gå inn i en tid hvor slike antagelser og premisser for maskulinitet settes spørsmål ved, at vi kan skape et Norge hvor unge muslimske menn kan være helter på sine egne premisser, uten å være voldelige. Slik er dette ikke bare en omdefinering av kjønn, det er også et anti-rasistisk prosjekt.

Konklusjoner som overrasker

Samfunnsdebattant og Nettavisen-kommentator Mahmoud Faramand ser det som interessant at det er skrevet en masteroppgave om dette temaet.

Samfunnsdebattant Mahmoud Faramand ser på oppgaven som interessant, men stiller spørsmål ved flere av konklusjonene.
Foto : Privat

– Her er det på sin plass å påpeke at gutter og unge menn med innvandrerbakgrunn trenger flere og varierte forbilder. Slik som andre gutter og unge menn. Dog er noen av konklusjonene noe overraskende, og muligens går disse på tvers av det andre fagpersoner omtaler.

Norsk-iranske Faramand viser blant annet til kjønnsperspektivet.

– Ser vi på islams historie har kvinner deltatt i jihad frem til i dag. Hva angår terrororganisasjoner så kan man blant annet nevne de tsjetsjenske Sorte Enkene, samt kvinnelige IS-medlemmer. Vi vet også at kvinner har deltatt i terror på vegene av diverse palestinske grupper. Selv om det kan være overraskende er dette ikke unikt for islamistiske terrorgrupper.

Retorikk og religiøs retning

At oppgaven viser til at Kosovo er en av landene med størst antall fremmedkrigere forklarer han på følgende måte:

– Når en konflikt er etnisk vil man i mye mindre grad klart å rekruttere støtte fra andre muslimske land. Når vi også kjenner til hvordan blant annet Saudi Arabia har bygd mangfoldige moskeer i landet er det ikke overraskende at en mer wahhabistisk og ekstrem form for islam får fotfeste og dermed blir Kosovo en av de aller største leverandørene av fremmedkrigere til terrororganisasjonen IS.

Retorikken om Syria, eller Ash Shaam (Levanten) som et hellig sted vekker også sterke følelser, mener han.

– Ved å bruke tolkninger av koranvers klarte IS og andre terrororganisasjoner å vekke følelser og rekruttere. Ettersom mange av landene i Midtøsten er konstruerte størrelser er religion en bedre verktøy for å rekruttere. Samtidig må det sies at jihad i seg selv har en annen konnotasjon i islam når den blir forbundet med krigføring. Det pålegget som gis i forbindelse med defensiv krigføring er at alle muslimer er pålagt å bidra. Dermed blir også bruken av en slik retorikk mer legitim. Er krigen religiøs vil muslimer føle en større forpliktelse til å delta enn dersom den kun er etnisk.

– Fokuset ligger i ideologien

Farahmand sier kjønnsperspektivet kan være interessant, men har er usikker på om det kan ta debatten videre.

– Vi kan godt bruke tid på å diskutere dette, men la oss ikke forsømme at det hele handler om en ideologisk tilnærming. En idé om at muslimer er under angrep av Vesten, imperialistene og okkupantene, og må frigjøres med alle midler. Det som er utfordringen med denne retorikken er når de som bor under disse styreformen finner ut at heller ikke islamismen ga mer velferd, mer fred og større selvstendighet.