Kvinnefordeler i Bibelen og Koranen

Religiøse skrifter kan tolkes dithen at de kan skape større kjønnslikestilling, ifølge en ny doktoravhandling fra Anne Hege Grung.
Foto: Roger Smith
Tillater Koranen menn å slå kvinner? Og blir kvinnen frelst først gjennom barnefødsel, slik det står i Bibelen? Hvordan kristne og muslimske kvinner tolker sine kanoniske skrifters kvinnesyn er temaet for Anne Hege Grungs ferske doktoravhandling, skriver forskningsrådet.no.
0Shares
Hva skjer når en gruppe på fem muslimske og fem kristne kvinner møtes for å samtale om sine skrifter; Koranen, Hadith og Bibelen? Hvordan tolker de selv tekster som utfordrer synet på kvinnen, eller relasjonen mellom kvinne og mann? Hvilket syn har de på hverandres tekster? 
– Felles for både kristne og muslimer var et grunnleggende fokus på rettferdighet mellom kvinne og mann. Dette var også hovedbudskapet de selv fant i sine respektive kanoniske tekster. Kvinnene var opptatt av at tolkninger tradisjonelt sett var altfor dominert av patriarkalske interesser, og de var både krasse og kritiske til menn som misbruker sin makt ved å hevde at Koranen eller Bibelen tillater dem å diskriminere kvinner, sier Grung.
Kvinnesyn
– For mange på den kristne siden, kan dette bli et slags tabu, noe man blir redd for å snakke eller spørre om i møte med muslimer, forteller Grung til forskningsrådet.no
Hun forklarer at ulike syn på kjønn og betydningen av dette kan bli et dilemma i internasjonale religiøse dialogmøter, der kvinnen som person eller som tema raskt kan bli borte. Ikke minst skjer dette fordi religiøse ledere som er i dialog nesten alltid er menn. Resultatet kan bli at synet på kvinnen og kjønnsrollemønstre innenfor patriarkalske strukturer i de forskjellige religiøse tradisjonene.
– Jeg opplevde gruppa som veldig positiv, de hadde mye å si og var generøse. På en måte ble disse møtene et fristed der man kunne snakke åpent om sin tro og religion, sier Grung.
Koranen av større betydning enn Bibelen
For de kristne var det greit å avvise bibeltekst de ikke likte når det gjaldt kvinner og kjønnsroller, mens for muslimene var det viktig å finne mening i teksten. Å avvise en korantekst var for dem utenkelig. Det var nesten slik, forteller Grung, at de muslimske kvinnene hadde mer respekt for Bibelens tekst enn de kristne, som på sin side greit kunne avfeie en tekst som hårreisende i begge skrifter.
– Koranen er for muslimer Guds åpenbaring, men for kristne er det Jesus som er Guds åpenbaring. Det gjør at Koranen har en annen betydning for muslimer enn Bibelen har for kristne, forklarer Grung.
Kristne tror «på ordentlig»
Grung sier at muslimene opplagt kjente sine tekster bedre enn de kristne, som heller gikk i kirken for å høre bibeltekstene forklart av presten, enn å lese selv. Hun mener også at protestantisk kristendom reflekterer et generelt fokus på individ og frihet i det norske samfunnet.
– Det er et interessant spørsmål. Religion har jo alltid vært preget av den kulturelle settingen den er i.
Hva kan vi lære av en studie som din?
– At man ikke kan lese en religiøs tekst og uten videre tro man har forstått religionen. Man må i tillegg kjenne konteksten. Studiet avkrefter også at muslimske kvinner ikke kan være feminister – for det er de muslimske deltakerne i denne samtalen – og det avkrefter også at de kristne ikke tror «på ordentlig» – for det gjør de kristne deltakerne. For begge grupper er det viktig å jobbe for rettferdighet mellom kvinne og mann. Vi ser også et dilemma, at vi ved slike møter fremhever den religiøse identiteten. Hva hadde skjedd om en gruppe ateister, som ikke deler det å tro, hadde blitt en del av samtalen, spør Grung.