Regjeringen oppnevnte i fjor det såkalte Inkluderingsutvalget. Osmund Kaldheim, tidligere direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er leder for utvalget. Utvalget lanserte tidligere i år Dialogomaten, et nettbasert meningsforum, hvor befolkningen kunne komme med innspill. Utrop har fått eksklusiv tilgang til tallmaterialet fra utvalget.
Folk har gitt sine synspunkter på norske verdier, arbeidsliv, diskriminering, utdanning og deltakelse. Denne formen for direkte innspill fra publikum føyer seg inn i serien av dialogformer utvalget har brukt siden forrige sommer. Det har vært arrangert fire store folkemøter og flere små erfaringsmøter med utvalgte grupper, samt mottak av eposter.
Tillsammen sendte 2322 personer sine svar til dialogomaten i tidsrommet 14.-24. mars. 84,3 prosent oppga å være etnisk norske, mens vestlige og ikke-vestlige innvandrere utgjorde henholdsvis 4,7 og 11 prosent.
Noen partier har enten bevisst eller ubevisst tegnet et forvrengt bilde av innvandrerbefolkningen.
Setter pris på demokratiet
På spørsmålet om hvilke verdier man anså som viktigst i dagens Norge svarte et solid flertall ytringsfrihet og demokrati. Punktet religionsrespekt havnet langt nede på listen.
Flesteparten var også enige i at krav til innvandrerbefolkning om at man skal tilpasse seg norsk lov og lære seg språket er viktig å få til for å få en god integrering. Et klart flertall mente også at utvikling av parallellsamfunn må forhindres. Majoritetsbefolkningen bør ikke være redd for å stille krav til nykommerne, men bør også bidra med toleranse og tålmodighet, kom det frem i mange av svarene.
Skole mot diskriminering
Repondentene var enige om at diskriminering, særlig i arbeidslivet, er et betydelig hinder for minoritetsbefolkningen. Språk, klesdrakt og hudfarge oppgis som hovedfaktorer. Flesteparten sa seg også enige i at det er utdanning som trengs for å komme seg opp i det norske samfunnet og til en bedre hverdag.
– Noen partier, særlig de høyrepopulistiske, har enten bevisst eller ubevisst tegnet et upresist og/eller forvrengt bilde av innvandrerbefolkningen. Det er åpenbart lettere å være skeptisk til innvandring, dersom det er det man vil være, hvis det også kan skapes en fortelling om de ikke deler “våre verdier”.
For mye konfliktfokus
– Et voldsomt fokus på problemer i forskjellige innvandrermiljøer har vel også bidratt til å skape denne fortellingen. Når Christian Tybring-Gjedde forteller om hvordan det “er” i Groruddalen, bygger han jo i stor grad på medieoppslag. Problemet er naturligvis at disse langt i fra forteller hele historien om utviklingen i disse bydelene av Oslo.
Han vedgår med bakgrunn i anerkjente World Value Survey at religion er særdeles viktig for folk i land i Afrika og Midt-Østen, spesielt sistnevnte.
Komplekst tema
Asle Toje er forsker og selv medlem av Inkluderingsutvalget. Han sier integrering åpenbart er et tema som engasjerer folk.
– Integrering er mer komplisert enn folk er klar over. Men for det meste går det knirkefritt, og det store flertallet nykommere finner seg til rette.
– Først og fremst har dette nok å gjøre med en endring i debattklimaet. Samtidig må en huske at debatten lenge har vært enøyd og snillistisk, og at de som har kommet med kritikk når det gjelder innvandring og integrering har fått et rasiststempel. Særlig i lys av funnene i Brochmann-utvalget kan vi si at det er viktigere enn noensinne å ha en konstruktiv debatt.
Etnisitetsløst ytringsfrihet
– Svarraten reflekterer befolkningssammensetningen. Vi ser også skiller blant innvandrergruppene, hvor noen er flinkere enn andre til å bruke medier og uttale seg i det norske offentlige rommet.
– Jeg tror dette oppleves som en viktig verdi og som en garanti for alle andre friheter i det norske samfunnet, også blant nykommerne. I Norge synes vi å være enige om at uenigheter løses gjennom dialog, og ikke ved å forby meninger, fastslår Toje.
Høyre-politiker Mertefe Bartilinlioglu er positivt overrasket over at diskriminering i arbeidslivet er i fokus blant Dialogomatens respondenter.
Norsk-tyrkeren tar likevel forbehold fordi Dialogomaten har lav svarprosent blant nordmenn med minoritets- og flerkulturell bakgrunn, og at dette påvirker resultatene.
Slik svarte Dialogomatens respondenter (et utvalg av de viktigste spørsmålene).
Spørsmål:
Hva mener du bør være de viktigste verdiene i Norge?
Demokrati 76 %
Ytringsfrihet 75 %
Respekt for loven 62 %
Likestilling 47 %
Nasjonal stolthet/patriotisme 34 %
Respekt for alle mennesker uansett opprinnelse 34 %
Toleranse 31 %
Solidaritet 24 %
Sosial og økonomisk likhet 21 %
Spørsmål:
Hva er de viktigste barrierene mot å bli oppfattet som norsk?
Ikke å snakke norsk 80 %
Hudfarge/ikke å være hvit 32 %
Aksent/måte å snakke på 29 %
Annen religion enn kristendom 25 %
Annet statsborgerskap enn norsk 25 %
Å være fra en etnisk minoritet 21 %
Å være født i utlandet 14 %
Det forekommer diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn i arbeidsmarkedet.
Svært uenig 10 %