Professor ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo, sier det er lite nyttig å bruke ressurser på å spå hvem som blir ekstremister. Men kunnskap om hva som tiltrekker ulike typer personer, kan brukes forebyggende.
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Jenteprisen gikk til Iman Meskini - 14.10.2024
- Ny Fett-redaktør vil skrive om etniske minoriteter - 14.10.2024
- Una Pasovic vil inn på Stortinget - 12.10.2024
Han var en av foredragsholderne på Den norske Atlanterhavskomités seminar om terror i Europa og Norge på mandag. Bjørgo snakket om hva som får unge mennesker til å involvere seg i voldelige ekstremistgrupper.
– Hvis vi bruker profiler til å prøve å forutse dette, ender vi også opp med for mange falske positive og negative, sier Bjørgo til NTB.
Fire grupper
Han sier de som tiltrekkes av ekstremistgrupper, enten det er militant islamisme eller høyreekstreme miljøer, stort sett faller inn i fire kategorier: de idealistiske ideologene, de frustrerte, de som søker etter samhold og tilhørighet og de som først og fremst er spenningssøkere.
Førstnevnte kan være overveldende inspirert av et altruistisk ønske om å hjelpe “de undertrykte” og kommer ofte fra en ressurssterk bakgrunn.
– Når de går ut av ekstreme miljøer, er det ofte fordi de er desillusjonerte og kanskje oppdager at de gjør mer skade enn gagn.
Bjørgo påpeker imidlertid at hvilken kategori de ulike medlemmene av miljøene faller inn under, ikke er statisk.
– Enkeltpersoner kan bevege seg mellom de ulike kategoriene i løpet av sin ekstremistiske løpebane. Det viktige er at det ikke er én type mennesker som tiltrekkes av disse miljøene. Derfor holder det heller ikke med én altomfattende strategi for å forebygge, sier han til NTB.