– Krav om synlige ører krenker sikhers religionsfrihet

Jurist Njål Høstmælingen mener ørekrav i ID og pass må ha en menneskerettslig vurdering.
Foto: Skjermdump/YouTube
Norske myndigheter har ikke vurdert menneskerettslige utfordringer ved kravet om synlige ører på pass- og ID-fotografier, mener jurist.
269Shares

Forskrift om pass og nasjonalt ID-kort stiller krav om synlige ører på fotografiene.

Kravet er i konflikt med religiøse pålegg griper inn i deres tros- og livssynsfrihet, privatliv, bevegelsesfrihet, rett til demokratisk deltakelse og frihet fra diskriminering, fremhever jurist og forsker Njål Høstmælingen.

– Norske myndigheter har en plikt til å sikre og respektere de menneskerettighetene som følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. I tillegg setter Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser skranker for myndighetsutøvelsen, skriver han i et fagartikkel i Kritisk juss.

Videre viser han til at Justis- og beredskapsdepartementets «Veiledning om lov- og forskriftsarbeid» krever at menneskerettslige forhold vurderes før lov- og forskriftsvedtak.

Norske sikher

I artikkel fokuserer juristen på norske sikher. Tidligere har flere muslimske trossamfunn uttalt seg om kravet.

– Sikhene har gjentatte ganger påpekt at forbudet krenker sikhenes menneskerettigheter, blant annet i klage til Politidirektoratet, i samtaler med politisk ledelse ved Justis- og beredskapsdepartementet og ved Statsministerens kontor, og i kronikk i Aftenposten.

Han argumenterer for at norske sikher “hevder at de ikke er kjent med et eneste tilfelle før 2014 der noen ble nektet pass dersom de ba om å få bli avbildet med turban som dekket ørene”.

– Etter mitt skjønn er det mest sannsynlig at det ikke var en presisering eller klargjøring som skjedde i 2014, men en endring av rettstilstanden ved innføring av nye og mer inngripende krav. Dette synet støttes av Diskrimineringsnemnda, som mener at endringene i 2014 skulle ha vært sendt på offentlig høring, for å sikre bedre faktagrunnlag forut for forskriftsendringen.