IMDis minoritetsrådgivere slår alarm:

Mange unge står i fare for å utsettes for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll

Minoritetsrådgivere som er tilknyttet skolene rapporterer om elever som ikke tørr å snakke på telefon i frykt for reaksjoner fra familien.
Foto: Nareen Mizoory
Mange sårbare barn og unge er ikke blitt fulgt godt nok opp under korona-utbruddet, viser ny rapport.
481Shares

Minoritetsrådgivere erfarer at det er vanskelig å nå gjennom til barn og unge som står i fare for å utsettes for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.

En koordineringsgruppe som ser på tilbudet til sårbare barn, slår i en ny rapport fast at tjenesten til barn og unge er vesentlig endret under Covid-19-pandemien. Omdisponering av personale, smittevernrestriksjoner og at barn og familier selv takker nei til tilbud har ført til at mange ikke blir fulgt godt nok opp.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er blant instansene som har rapport. De erfarer at

  • Omdisponering av helsesykepleiere/skolehelsetjeneste til å arbeide med pandemirelaterte oppgaver påvirker muligheten til å følge opp sårbare barn og unge som er utsatt for, eller står i fare for å utsettes for, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og/eller negativ sosial kontroll.
  • Barn og unge avlyser telefon/videoavtaler grunnet frykt for reaksjoner fra familien. Det er vanskeligere å gjennomføre samtaler med barn og unge uten at foreldre vet om det i saker som gjelder vold, overgrep og negativ sosial kontroll.
  • Det knyttes også bekymring til barn i flerspråklige familier, hvor kommunene erfarer at barn, unge og foreldre med dårlige språkferdigheter også gjerne har lite teknisk og digital erfaring. Kommunikasjon med disse familiene er en utfordring.
  • Flere av IMDis integreringsrådgivere er kalt tilbake til Norge og det er kun virksomhetskritisk personell igjen på ambassadene. Dette gjør at det er begrenset med muligheter for å følge opp sårbare barn og unge i utlandet.
  • Barn og unge som har flyktet til Norge og/eller som bor sammen med familie som har flyktningebakgrunn, kan være ekstra utsatte.

– Skolen er en viktig arena for å fange opp og hjelpe sårbare ungdommer. Minoritetsrådgivere varsler for eksempel om utfordringer med å nå ut til ungdommer som står i fare for å bli tvangsgiftet eller å bli sendt til utlandet mot sin vilje. Minoritetsrådgivere som er tilknyttet skolene rapporterer om elever som ikke tørr å snakke på telefon i frykt for reaksjoner fra familien. Jeg er bekymret for disse elevene, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Minoritetsrådgiverne forsøker så langt det lar seg gjøre å følge opp elevene de vanligvis følger opp via andre kanaler, som for eksempel på chattetjenester og sosiale medier. Noen har også fått tilbud om skoleplass, slik sårbare barn skal ha fått tilbud om gjennom hele Korona-perioden.

– Å være isolert sammen over lengre tid kan være utfordrende nok i seg selv. Når man i tillegg bor under dårlige forhold, har dårlig økonomi og kanskje ikke får god nok tilgang på informasjon, kan det forverre situasjonen. Rapporten peker på symptomer på traumer, konflikter og omsorgssvikt som kan følge dem i lang tid fremover som mulig konsekvenser. Det er alvorlig, sier Melby.