Hardere lut mot sosial dumping

Stor interesse: utenlandsk arbeidskraft er et tema som fenger i arbeidsforskningsmiljøet. Også organisasjoner som NHO, LO, vikarbyråer og politikere var invitert.
Foto: Claudio Castello
Veien for bedre arbeidsforhold for utenlandske arbeidstagere er fortsatt lang, tross fremskritt siste tiden. Fafo-forskere foreslår overfor arbeidsmyndighetene at de går hardere etter firmaer og oppdragsgivere som utnytter folk.
0Shares

Regjeringens langsiktige tiltak i kampen mot sosial dumping ser ut til å ha ønskede effekter. Tiltakene virker best i bransjer med allmenngjorte lønnsavtaler, noe som ofte ikke gjelder arbeidskraft fra blant annet de nye EU-landene, slår Fafo fast i en ny rapport som ble lansert i går under Fafo Østforum. Arrangementet ble avholdt på Fafos lokaler på Grønland.

I rapportgjennomgangen roses regjeringen for ulike de virkemidlene man har brukt for å bedre arbeidsforholdene, særlig i bransjer som renhold og bygg-og anlegg.
– Lovreguleringer, økt innsats fra Arbeidstilsynet, bruk av ID-kort i bygg- og anleggsnæringen og endringer av allmenngjøringsordningen er blant tiltakene som de siste årene har bidratt til å bekjempe sosial dumping, ifølge forskerne.

Færre i arbeidslivets ytterkant

Østeuropeere tjener fortsatt mindre enn nordmenn, men få av dem som har allmenngjorte avtaler tjener mindre enn minstesatsen. I bransjer som ikke har slike avtaler er andelen som lønnes under minstenivå langt høyere.
– Selv om ikke alle får det de har krav på, hadde bildet sett mye dårligere ut uten allmenngjorte tariffavtaler, påpekte Fafo-forsker Line Befring.

Lovkrøll også en negativ faktor

Lavlønnskonkurransen i enkelte bedrifter vil fortsette hvis man ikke lager et nedre lønnsnivå, sier Fafo-forsker Line Eldring.
Foto : Claudio Castello

Ofte kan hensyn på bakgrunn av ulik tolkning i arbeidslivsbestemmelser føre til at denne gruppen får lavere betalt. En av de fremmøtte fra LO kunne melde om et særtilfelle, hvor en gruppe latviske byggearbeidere ikke fikk norsk tarifflønn, til tross for at de var leid inn av et norsk firma.

Vil heller styrke kompetansen mot sosial dumping ved å få Arbeidstilsynet til å samarbeide mere med de ulike instansene: arbeidsminister Hanne Bjurstrøm lover ingen spesialkompetanseteam på området.
Foto : Claudio Castello

– Oppdragsgiverens mellomledd, et latvisk vikarbyrå, mente de ikke kunne få betalt etter norske satser. Til tross for at allmenngjøringsordningen også skulle kunne gjelde for denne gruppen latviere som kom til Norge på et korttidsoppdrag.

Regler følges ikke

Utfordringen mener forskerne i rapporten først og fremst er ikke mangelen på reguleringer som kan hindre sosial dumping, men at de ofte ikke følges. Og derfor foreslår de hardere tiltak overfor useriøse aktører i arbeidslivet, samt private oppdragsgivere som blant annet kjøper eller leier inn svart arbeidskraft.

– Vi tror ikke det er nok å rette en moralsk pekefinger til konkurranseutsatte bedrifter. Om det ikke finnes et nedre lønnsgulv, vil minstenivået presses nedover og lavlønnskonkurransen fortsette, mente Eldring.

Lover langsiktighet, ikke spesialkompetanse

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) lover at funnene i rapporten blir tatt med i det videre arbeidet mot sosial dumping. Ifølge henne er det også avgjørende å få med alle partene i arbeidslivet til samarbeide på området, noe hun også fremhevet under Utrops spørsmål i plenum.

Under lanseringen har forskerne i rapporten påpekt at dette er et arbeidsområde som er svært krevende for Arbeidstilsynet. Hvordan ser departementet på mulighetene for et team med spesialkompetanse på utenlandsk arbeidskraft og sosial dumping?

– For å svare deg så kan jeg si både ja og nei. Vi ser validiteten i alle innspill og tar det videre inn i arbeidet vårt. Samtidig føler vi på regjerings- og departementshold at mer byråkrati og mer ressursbruk ikke er svaret, men at tilsynet heller jobber mer effektivt i forhold de ulike samarbeidsinstansene, påpekte Bjurstrøm overfor utrop.no.