Dansk presse mest innvandringskritisk

Kritisk: Jyllands-Posten har hatt mange saker som går ut på en mer restriktiv familieinnvandringspolitikk de siste årene. Her fra Rådhusplassen i København
Foto: Kevin Chan
Dansk presse har på lederplass vært langt mer innvandringskritisk enn svenske og norske dagsaviser. Det viser ny forskning.
0Shares

Stipendiat Frøy Gudbrandsen undersøker i en ny artikkel om avisene har spilt en vesentlig rolle i utviklingen av innvandringspolitikken i Skandinavia. Det melder Universitetet i Bergen på sine hjemmesider.

I Danmark har flere aviser, særlig Jyllands-Posten og Ekstra Bladet, vært poliske aktører som aktivt har fremmet bestemte standpunkt i innvandringsdebatten. Disse avisene har hatt et sterkt journalistisk fokus på innvandring og har i lederartikler gjentatte ganger uttrykt negative holdninger til innvandring og innvandrere, hevder Gulbrandsen i artikkelen som står på trykk i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift (artikkelen må kjøpes).

Ikke aktør
I Sverige og Norge derimot har det vært en overvekt av avisartikler som formidler at familieinnvandringspolitikken er for streng. Likevel konkluderer forfatteren med at pressen i de to sistnevnte landene ikke kan sies å ha vært en politisk aktør som presset fram betydningsfulle endringer i familieinnvandringspolitikken.

Ulik dekning
Stipendiaten ser også andre forskjeller mellom landene. Mens den svenske pressedekningen bærer preg av å rapportere hva politikerne gjør, har norsk presse vært langt mer aktiv ved å skrive om temaet uavhengig av politiske vedtak. Den norske pressen har i større grad formidlet både generell kritikk og svakheter ved regelverket gjennom fortellinger om enkeltmennesker. For øvrig viser det seg å være tydelige forskjeller mellom avisene, kommer det fram i artikkelen.

VG mest restriktiv
I Norge er det er VG som har vært mest “restriktiv” i saker som handler spesifikt om familieinnvandring, mens BT er den dagsavisen som har den mest liberale linjen, viser en statistikk stipendiaten har utarbeidet. VG har hatt rundt 40 “restriktive” og 30 “liberale” saker om familieinnvandring de siste 15 årene, mens tilsvarende tall for Aftenposten og Dagbladet er henholdsvis cirka 40 mot 70 og 20 mot 80.