Foto: MDG
- Id mubarak! - 10.04.2024
- Ny undersøkelse avslører urovekkende trend: Jeg foreslår at vi våkner - 06.04.2024
- Utrop brøt god presseskikk - 21.03.2024
MDG-leder Une Bastholm kaller regjeringens Moria-løsning et «uforståelig kompromiss uten ryggrad».
– Dette sier verken om, når eller hvor mange barn Norge skal ta imot, sier hun til NTB.
Bastholm mener regjeringen nå gjør barna til «brikker i et maktspill om fordeling av flyktninger i Europa».
Også SVs Karin Andersen reagerer på at regjeringen har valgt en løsning der utfallet bestemmes av hva andre land gjør.
– Det må jeg si jeg mener er svakt, sier hun.
Saken om hvorvidt Norge skal hente barn og familier fra de overfylte leirene i Hellas, har skapt splittelse internt i regjeringen. KrF og Venstre har kjempet for at Norge skal hente asylsøkere, mens Høyre har sagt nei.
Regjeringens løsning kommer rett før Stortinget skal ta stilling til en rekke forslag i saken.
Ikke antall eller dato
– Det er naturlig at vi tar vår del ansvaret og ser det i forhold til hva andre europeiske land tar. Jeg skal ikke komme med et antall, men det bør være et tydelig og godt bidrag, sier han til NTB.
Venstre-topp og kulturminister Abid Raja avviser at regjeringens løsning bare er symbolpolitikk. Han viser til at justisminister Monica Mæland (H) nå skal jobbe videre med saken.
– Regjeringen har akkurat kommet med beslutningen og tar et globalt, europeisk og humant ansvar. Mange detaljer skal komme på plass, og det vil regjeringen jobbe målerettet med, sier han.
Norsk løsning
Mæland viser til at regjeringen har ønsket en bred europeisk løsning i saken.
– Forutsatt at minst åtte–ti andre land i Europa realiserer sine uttak, vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier, med stor sannsynlighet for opphold, fra leirene i Hellas, sier hun til NTB.
– Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, men i tråd med Granavolden-plattformen vil vi gjøre dette innenfor rammen for antallet kvoteflyktninger, legger hun til.
Grøvan opplyser at det blir opp til regjeringen å avgjøre hvem som skal plukke ut dem som skal sendes fra greske mottaksleirer til Norge, men peker på at FNs flyktningkommissær har sagt seg villig til å bidra.
Både Venstre og KrF er strålende fornøyd med løsningen, som KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad beskriver som en «viktig seier for KrF i regjering».
Mange land om bord
Problemet med å få flere land til å bidra i en europeisk asyldugnad og hjelpe Hellas, Italia og Spania, som har flest migranter og flyktninger, er ikke av ny dato. Debatten har rast siden migrasjonskrisen i Europa i 2015 og 2016.
En gruppe EU-land ble i mars enige om å hente ut 1.600 asylsøkere fra leirene Hellas. Det er i første rekke enslige mindreårige som skal sendes videre til andre land, men det kan også bli aktuelt å hente ut enkelte spesielt sårbare barn sammen med familie.
Blant landene som er med i initiativet, er Belgia, Bulgaria, Finland, Frankrike, Irland, Kroatia, Luxembourg, Litauen og Tyskland.
Luxembourg har tatt imot tolv mindreårige asylsøkere allerede, mens Tyskland har tatt imot femti.
I tillegg har Storbritannia og Sveits tatt imot asylsøkere fra Hellas gjennom andre ordninger.
Amnesty: – Moria-løsningen kommer sent, men godt
Amnesty International mener det er positivt at regjeringen har besluttet å hente sårbare barn og familier som er strandet i Moria-leiren og de greske øyene.
– Dette kommer sent, men godt, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty til NTB om regjeringens Moria-løsning som ble kjent tirsdag.
Regjeringspartiene er enige om å hente ut asylsøkere fra overfylte leirer i Hellas, men kun hvis minst åtte–ti andre europeiske land gjør det først.
– Hellas har over lang tid tatt et stort ansvar alene, og innstendig bedt resten av Europa om å dele ansvaret med dem. Flere enn ti land har allerede besluttet å gjøre dette, sier Ekeløve-Slydal.
Hun sier greske myndigheter har bedt Norge om å ta imot 150 av de sårbare barna.
– Det burde være et minstetall for hvor mange Norge tar imot. Amnesty oppfordrer regjeringen til så raskt som mulig å starte arbeidet med å evakuere barna og de sårbare og dermed bli med i denne europeiske dugnaden, sier Ekeløve-Slydal.
Frp vil kreve kutt i kvoteflyktninger som svar på Moria-løsning
Siv Jensen varsler at Frp, etter regjeringens Moria-beslutning, vil kreve et kraftig kutt i antall kvoteflyktninger i budsjettforhandlingene til høsten.
– Jeg er veldig skuffet for at Høyre har gjort knefall for KrF og Venstre i denne saken. Høyre har selv sagt at dette er grunnleggende ufornuftig å gjøre, men nå velger de å gjøre noe de selv mener er ufornuftig. Det handler i realiteten om å premiere mennesker som antakelig har betalt i dyre dommer for en farefull seilas over Middelhavet, sier Frp-lederen til NTB.
Hun mener regjeringens løsning «fortrenger mennesker som faktisk har et større behov for opphold i et annet land.»
På spørsmål om hva denne saken vil bety for samarbeidet mellom Frp og regjering, svarer hun:
– Vi er uenig i denne beslutningen. Jeg har varslet at når vi skal sette oss ned for å forhandle statsbudsjettet for 2021 til høsten, vil et av spørsmålene vi vil ta opp være å få tallet på 3.000 kvoteflyktninger kraftig redusert, sier hun.
– Vi kommer til å bruke vår forhandlingsposisjon i Stortinget framover til å stramme inn asyl- og innvandringspolitikken og begrense mottaket av kvoteflyktninger og asylsøkere til Norge, fortsetter hun.
Ap fornøyd med regjeringens Moria-løsning
Aps innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani mener regjeringspartiene har funnet en god løsning i Moria-saken.
– Det er bra at det nå kommer en løsning fra regjeringen, sier Gharahkhani til NTB.
– Løsningen er god, fastholder han.
Gharahkhani har derimot ikke mye pent å si om prosessen. Han mener regjeringspartiene kunne ha løst saken for flere uker siden.
– Regjeringen trenger jo egentlig ikke komme til Stortinget for å inngå slike avtaler. Årsaken til at vi har fått denne usikkerheten, er at det har vært komplett kaos og uenighet internt i regjeringen, sier han.
Regjeringspartiene ble tirsdag enige om å hente ut asylsøkere fra overfylte leirer i Hellas, men kun hvis minst åtte–ti andre europeiske land gjør det først.
(©NTB)
