Arbeidsinnvandring utfordrer velferdsstaten

 
Foto: Samantha Marx
– Norges medlemskap i EØS representerer potensielle utfordringer for velferdsstaten. De sosiale forsikringsordningene gjør at arbeid i Norge vil framstå som gunstig, sier økonom Knut Røed.
0Shares

– Hvem som helst innenfor EØS kan ta seg jobb i Norge og bli en del av det norske sosiale forsikringssystemet, sa Knut Røed ved Frischsenteret på et seminar om integreringens fremtid på Institutt for samfunnsforskning forrige uke.

Røed var medlem av Velferd- og migrasjonsutvalget, også kalt Brochmannutvalget, som i mai 2011 la frem utredningen “Velferd og migrasjon – Den norske modellens framtid”.

– Etter å ha jobbet én dag i Norge er man i prinsippet omfattet av sykelønnsordninger, arbeidsledighetstrygd, kontantstøtte og barnetrygd. Arbeid i Norge framstår dermed som gunstig, noe som er positivt fordi vi trenger arbeidskraft i en demokratisk omstillingsprosess, men det kan også skape utfordringer, sa Røed.

Ny utredning
Nå kommer en ny utredning som tar for seg EØS-avtalen i hele sin bredde. EØS-utvalget, som har vært ledet av professor Francis Sejersted, la i dag frem sin rapport om EØS-avtalens konsekvenser for Norge. Utvalget har blant annet sett nærmere på konsekvensene for norsk arbeidsliv, og legger særlig vekt på endringene i og med østutvidelsen av EU i 2004, som beskrives som den mest skjellsettende hendelsen i EØS-avtalens historie så langt.

Tankekors
En av de mest synlige konsekvensene av åpningen av arbeidsmarkedet for østeuropeere er veksten i arbeidsmobilitet mellom øst og vest. Over natten fikk retten til fri bevegelse en helt annen betydning, da millioner av mennesker fikk nyvunnet frihet til å søke arbeid utenfor hjemlandet, skriver utvalget.
Ifølge utvalget er det et tankekors at norske folkevalgte og myndigheter under EØS-avtalen har dårligere muligheter enn arbeidslivets parter til å påvirke arbeidslivspolitiske beslutninger i EU som legger viktige rammer for norsk arbeidsliv.

C-lag
Utvalget har samtidig merket seg at den store arbeidsinnvandringen i enkelte bransjer har ført til endringer i norske virksomheters rekrutteringsstrategier og bidratt til økt innslag av lavlønnskonkurranse, omgåelse av regelverk, og tendenser til lagdeling av arbeidsmarkedet etter nasjonale skillelinjer. Hvis slike utviklingstrekk resulterer i et voksende lavlønnsmarked – eller C-lag – i deler av arbeidslivet, vil det føre til økt ulikhet og risiko for utstøting.

Todeling av arbeidsmarkedet
Utvalgsmedlem Dag Seierstad har tatt dissens på flere punkter i utredningen. Han mener EØS svekker mulighetene for å styre arbeidskraftimporten mot bransjer der det er mangel på arbeidskraft. Det gjør det ifølge Seierstad vanskelig å hindre den økende todelingen av arbeidsmarkedet der mange arbeidsinnvandrere ender som en varig lavlønnsgruppe i det norske samfunnet.