– Vi ser ingen nye momenter ved denne saken. Det er ikke lenge siden vi hadde denne debatten, og det bør holde. Hijabdebatten tar fokuset vekk fra den reelle problematikken rundt integrering, som bør handle om skole, språk og arbeid, forklarer hun.
Debatten vipper stadig mellom det å ta med dette viktige identitetsspørsmålet eller holde det utenfor, påpeker hun videre.
Selv er Christoffersen imot tildekning og mener at dette er kvinnediskriminerende. Ifølge Ap-politikeren har burka ingenting med religion og mer med holdninger mellom kvinner og menn å gjøre.
– Du har jo ingen identitet når det ikke er mulig å se ansiktet ditt, sier hun.
– Hvis du føler at du ikke kan gå inn i et yrke uten dine religiøse symboler, bør du velge noe annet. Disse yrkene har en viss myndighet til å utøve makt, det er best å holde det nøytralt, ifølge Lise Christoffersen.
Sturla Stålsett, leder for regjeringens livssynspolitiske utvalg, er uenig med Christoffersen. Ifølge Stålsett må vi tåle å møte hverandre i det offentlige rom med religiøse symboler.
– Det taler for at en ikke innskrenker trosfriheten til symbolers eventuelle virkninger på andre, skriver han i en kronikk i Vårt Land.
– Er det et tros- og livssynsspørsmål? Eller har det egentlig med arbeidslivets spilleregler å gjøre? Alle slike spørsmål er egnet til å fatte konklusjoner, men det er for tidlig for meg å flagge noe eller si hva vi lander på. Men vi kommer til å ta stilling, sier Sturla i overnevnte medier.
Kan ikke gå inn i debatt- ennå
Stålsett skriver imidlertid via e-post at utvalget ennå ikke har avsluttet sitt arbeid, og at man heller ikke har drøftet helheten i disse spørsmålene godt nok til å gå videre med diskusjonen.
– Som leder av utvalget vil jeg nødig gå inn i en konkret debatt om dette nå, verken med Lise Christoffersen eller andre, sier Stålsett til utrop.no.