– Innvandrerkvinner spesielt utsatt

Utdanningsministers forslag om et hijabforbud og senere Fremskrittspartiets motbydelige sammenligning av hijab med Ku Klux Klan hette, blir ikke oppfattet som et forsøk på å frigjøre muslimske jenter, skriver samfunnsdebattant Iffit Qureshi i dette innlegget.
Vibeke Blaker Strand har skrevet en doktoravhandling om religion og diskrimineringsvern. Ifølge den er du utsatt som innvandrerkvinne med annen religiøsitet. 

Blaker Strand kaller det for “multippel diskriminering” om du er innvandrer, kvinne, og muslim. Hennes forskningsfelt er diskriminerings- og likestillingsrett, og i sin doktoravhandling “Diskrimineringsvern og trosfrihet. Rettighetsavvininger innen utdanning og arbeidsliv i Norge”, tar hun opp dagens problemstillinger rundt dette.

– Sammensattheten i deres (innvandrerkvinner journ.anm) bakgrunn gjør at de ofte kommer dårlig ut. Staten har særlige plikter overfor denne gruppen, siden de er utsatt for diskriminering på så mange måter, forteller Blaker Strand til Forskningsrådet. 

Hijab-debatten

Strand har valgt å se på den mye omtalte debatten om hijab. Hun har tatt utgangspunkt i bruken av klesplagget i fire av de områdene det har vært mest strid; politiet, domstolen, tollvesenet og forsvaret. Disse er alle offentlige, myndighetsutøvende organer. 
– Når jeg har gått inn i dette kildematerialet har jeg på den ene siden funnet flere argumenter for at individet har sterke rettigheter. Men jeg har også sett på adgangen til å begrunne forbud mot bruk av hijab. Justisdepartementet vil ha forbud, mens Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillingsnemnda har konkludert med at forbudet som gjelder i dag er ulovlig, sier hun til Forskningsrådets nettsider.
Inspirasjon fra Koranen
Vibeke følte at hun måtte hente informasjon fra Koranen for å forstå ideologien rundt forklaringen av bruk for tildekning. Hun forteller videre at gjennom versene i Koranen, og de ulike tolkningene av dem, er det i et strukturelt perspektiv vanskelig å se bruken av hijab løsrevet fra den kulturelle forventningen at fedre har det primære ansvaret for familiens velferdstrukturer. 
– Min vurdering er at det i rettskildematerialet både er rom for å tillate og ikke tillate hijab i politiet. Det betyr videre at det er et politisk spørsmål hva som bør skje med regelverket i politiet, og det spørsmålet kan ikke jeg mene noe om. Min oppgave er å avklare jussens rammer, konkluderer forskeren i sitt intervju hos Forskningsrådet.