Asyl eller opphold på humanitært grunnlag?

Hva er forskjellen mellom en flyktning og en person som har fått opphold på humanitært grunnlag? I alminnelig norsk blandes begrepene lett sammen.

En asylsøker som får innvilget asyl får status som flyktning. For å få asyl i Norge, må asylsøkere være flyktning slik som flyktningkonvensjonen definerer dette.

Opphold på humanitært grunnlag er en samlekategori på flere typer tillatelser til å oppholde seg i Norge, som gis etter en individuell vurdering til personer som ikke fyller kravene for å få asyl. Opphold på humanitært grunnlag gis til personer som har behov for internasjonal beskyttelse eller når sterke menneskelige hensyn taler for at de bør få bli i landet. De som får opphold på humanitært grunnlag anerkjennes imidlertid ikke som flyktninger i lovens forstand.

Asyl

For å få asyl i Norge og bli regnet som flyktning i lovens forstand, må alle vilkårene i flyktningkonvensjonen være oppfylt:

  • Søkeren må være utenfor hjemlandet
  • Det må være fare for forfølgelse
  • Faren for forfølgelse må henge sammen med at myndighetene ikke har evne eller vilje til å gi beskyttelse
  • Overgrepet må være av et visst alvor. Forfølgelse kan svært forenklet defineres som brudd på grunnleggende menneskerettigheter av en viss art og varighet.
  • Faren personen er utsatt for eller frykter må henge sammen med vedkommendes rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i spesiell sosial gruppe eller politiske oppfatning.
  • Det avgjørende for om en person risikerer slik forfølgelse at flyktningkonvensjonen kommer til anvendelse, er hva hjemlandets myndigheter kan eller vil gjøre for å beskytte den enkelte mot overgrep. Norge legger ikke vekt på hvem forfølgeren er.

    Forskjell i praksis

    Både de som gis asyl og de som får opphold på humanitært grunnlag får rett til arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge. De som får innvilget asyl og får status som flyktninger har imidlertid noen rettigheter som personer som får opphold på humanitært grunnlag ikke har. Disse er:

    Rettigheter til trygd: I folketrygdloven er det særregler for flyktninger. De som har status som flyktning får full grunnpensjon selv om de ikke fyller vilkårene. Det gjelder både vilkåret om en botid på 40 år for å få full grunnpensjon, og vilkåret om tre år som medlem av folketrygden fram til uføretidspunktet eller dødsfallet for å få uførepensjon eller pensjon som gjenlevende ektefelle. Flyktningene får full grunnpensjon uten hensyn til botid bare så lenge de blir boende i Norge. Personer som har fått opphold på humanitært grunnlag og innvandrere ellers blir vurdert i forhold til vilkåret i folketrygdloven om opptjent trygdetid.

    Familiegjenforening: Med familiegjenforening menes at et familiemedlem i utlandet får komme til Norge for å bo sammen med ett eller flere familiemedlemmer som allerede bor her, eller kommer for å bosette seg her. Etter hovedregelen må den som skal komme til Norge være sikret bolig og kunne forsørges av familien. For flyktninger stilles det ikke krav om at de skal kunne forsørge familiemedlemmene som skal komme til Norge dersom det dreier seg om et familieforhold som var etablert før flyktningen kom til Norge. Bakgrunnen for at reglene for familiegjenforening er mer liberale overfor flyktninger enn overfor andre grupper er at flyktningen ikke kan reise til hjemlandet og forenes med familien der.

    Flyktningstipend til videregående utdanning: Flyktningstipendet kan utbetales i inntil tre år, forutsatt at utdanningen påbegynnes innen tre år etter ankomst til landet. Påbegynnes utdanningen etter denne tid, vil antall år der det kan gis flyktningstipend bli tilsvarende redusert.