– Nordmenn er redde for sannheten om terroristen

Kritisk: Norge har ikke boret dypt nok i hva som lå bak terroren 22. juli, mener førstelektor Elisabetta Cassina Wolff
Foto: Frank Michaelsen
Terroristen bak 22. juli-angrepene står i en tydelig tanketradisjon som har røtter i fascismen og enda lenger tilbake. Dette er lite forstått i Norge, mener forsker Elisabetta Cassina Wolff.
0Shares

Fjordman og andre bloggere og ideologer la grunnlaget for Anders Behring Breiviks virkelighetsoppfatning, mener Wolff, som er førstelektor ved Universitetet i Oslo, med fascisme og høyreekstremisme som spesialfelt. Men i Norge snakker vi lite om dette. I stedet gjemmer vi oss bak bildet av «den gale Breivik».

– Historien om høyreekstrem terrorisme i Italia kan lære oss noe, mener Wolff, som i går holdt innlegg på konferansen Høyreekstremisme og terror på Litteraturhuset i Oslo.

Moralsk ansvar
I perioden 1968-1980 ble Italia rystet av godt over hundre bombeattentater utført av høyreekstreme grupper. En av de viktigste ideologiske figurene bak mange av disse gruppene var forleggeren og forfatteren Franco Freda.

– Det tok riktignok 30 år, men i 2005 kom italiensk høyesterett (Corte di Cassazione) endelig med en uttalelse som gjorde Freda «historisk og moralsk» ansvarlig for bombeattentatet ved Piazza Fontana i 1969.

Hendelsen i 1969 markerte starten på den såkalte “spenningsstrategien” basert på å utføre terrorhandlinger for å tvinge statens myndigheter inn i en autoritær retning.

Åpenbare forbilder
Uttalelsen fra høyesterett betyr at Freda offisielt ble utpekt som inspirator for den høyreekstreme terrorismen i landet. I mellomtiden hadde han sonet 15 år i fengsel for å ha grunnlagt en organisasjon oppfattet av retten som en subversiv gruppe som hadde oppfordret til kriminalitet etter art. 270 i straffeloven, tilsvarende terrorloven i Norge. Og han sonet tre år til i 1990-årene for opprettelse av forbund med sikte på oppfordring til diskriminering eller vold på bakgrunn av rasistiske motiver.

– Det snakkes og skrives påfallende lite i Norge om hvilken politisk sammenheng Anders Behring Breiviks skriverier står i. Det mangler en vilje blant journalister og intellektuelle til å se at han har åpenbare ideologiske forbilder og at disse ga ham mange av de tankene han trengte for å rettferdiggjøre og gjennomføre terrorangrepene.

Fjordman bør møte i retten
Også rettssystemet bør ta konsekvensen av at Breivik ikke handlet i et ideologisk vakuum, mener hun. Når rettssaken mot Breivik starter om et par måneder, bør Fjordman (bloggeren Peder Nøstvold Jensen) og andre som kan knyttes direkte til utformingen av et islamfiendtlig verdensbilde innkalles og svare for hva de har ment med sine skriverier.

Den italienske forskeren ser tydelige paralleller mellom terroren i Norge og det som skjedde i Italia for mer enn 30 år siden.

– Franco Freda var en av de viktigste formidlerne av filosofen Julius Evolas tanker i Italia i etterkrigstiden. Evola er Italias viktigste høyreradikale filosof. Han var i perioder en viktig tenker for diktatoren Benito Mussolini, men fortsatte å inspirere høyreradikale og høyreekstreme også etter krigen. Unge, naive menn lot seg forføre av ham og hans disipler til politisk motivert vold, sier hun.

Inspirert av bloggere
Forskeren mener at også Breivik har hentet inspirasjon fra skribenter, bloggere og andre med en mer tilbaketrukket, «intellektuell» rolle.

– Kjente bloggere, skribenter og ideologer har uten tvil øvd innflytelse på Breivik. Vi bør tenke nøyere gjennom om vi har tatt spørsmålet om ansvar alvorlig nok i denne saken. Terroristen har ikke bare hentet tilfeldig inspirasjon her og der. Hvis man ser på hovedtyngden i det han har skrevet og sagt, blir det klart at han i en lang tanketradisjon som har sitt utspring i fascismen og nazismen, mener hun.

Fjordmann og andre som Breivik siterer hyppig og som har konspirasjonstanker om muslimer kom raskt i søkelyset etter 22. juli. Men siden har lite skjedd med tanke på å avdekke hva som har rørt seg i disse miljøene de siste årene, hevder Wolff.

– Det kan ikke være slik at folk som har produsert mange av de tankene terroristen baserer sitt virkelighetsbilde på, slipper fra dette uten å redegjøre for hva de har ment med sine teorier om Eurabia og den angivelige konspirasjonen fra europeiske myndigheter for å «utradere hvite europeere».

Wolff trekker parallellen til uttalelsen fra italiensk høyesterett mot Franco Freda i 2005.