– Sakkyndige må få lov til å gjøre jobben sin

Psykolog Pål Grøndahl mener at de sakkyndige burde få lov til å gjøre jobben sin, nå som en ny vurdering av Breiviks tilregnelighet skal foretas.
Foto: Frank Kidder
Etter oppnevningen av nye sakkyndige i Breivik-saken, har spekulasjoner om hans psykiske tilstand nok en gang fått oppmerksomhet i media. Men man må ikke glemme at den endelige avgjørelsen blir tatt i retten, mener psykolog Pål Grøndahl.

Nå som Anders Behring Breiviks psykiske tilstand skal evalueres på nytt, har det ført til en ny runde med uttalelser om hva samtlige eksperter mener diagnosen burde være. Det er viktig at de sakkyndige avgjør hva som stemmer og ikke stemmer, mener psykolog Pål Grøndahl fra Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri overfor utrop.no

– Jeg tror at vi nå skal la de sakkyndige få arbeidsro til å få gjort en så skikkelig og grundig vurdering som mulig som kan munne ut i en etterprøvbar og klar erklæring. Så må det bli opp til retten å foreta en beslutning – det vil si avgjøre om de anser Breivik som tilregnelig eller ei. Det betyr også at vi snart bør erklære en viss tillit til at det systemet som allerede er bygget opp faktisk kan foreta en riktig beslutning uten altfor stor innblanding fra alle synsere og folkemening, sier Grøndahl.

Kan være uheldig

Jeg tror at vi nå skal la de sakkyndige få arbeidsro

Grøndahl mener at medias oppmerksomhet kan ha et uheldig utfall for sakkyndige i fremtidig arbeid. Kritikken kan føre til en adskillelse blant kompetente fagfolk.

– Det er en risiko for at det kun blir de som enten er immune mot kritikk, eller de som synes det er veldig kjekt med for eksempel medieeksponering som orker å påta seg saker. Andre, faglig flinke og samvittighetsfulle fagfolk, som ellers kunne tenke seg slike sakkyndige oppdrag vil si nei på grunn av at belastningen med dels usaklig kritikk blir for stor. Det skulle være unødvendig å føle seg faglig ”skitten” når man tar rettspsykiatriske oppdrag. Da står vi igjen med et fåtall som ikke bryr seg om kritikk, og det var vel ikke det vi ønsket? spør Grøndahl.

Medienes påvirkning

Uttalelser i media som motsier de sakkyndiges avgjørelse har mulighet til å så tvil i befolkningens mening om saken. I verste fall kan dette resultere i en mening om at  jobben ikke blir riktig utført. Media kan potensielt påvirke sakens gang, mener Grøndahl.

– Et resultat er jo at tingretten har ønsket en ny sakkyndig erklæring, sier han.

Forrige uke påsto Breivik å ha lurt de sakkyndige ved å fremstå som mer ekstrem enn det han egentlig er, ifølge VG.

– Det er en risiko for at han hele tiden justerer seg etter det han lærer av å ha tilgang til media. Dette kan for eksempel påvirke hvordan han forholder seg til nye sakkyndige. I tillegg kan han manipulere avhør ved å hele tiden endre forklaring. Men om han faktisk gjør det, aner jeg ikke, sier Grøndahl.

Riktig å dekke

Nyhetssjef i VG og leder av VGs 22. juli-gruppe, Marius Tetlie, mener at det er på sin plass at media gransker Breivik-saken.

– Vi mener at det er riktig og viktig å dekke temaet. Om Breivik er strafferettslig tilregnelig eller utilregnelig er et av de store stridsspørsmålene i saken, sier Marius Tetlie, som er nyhetssjef i VG og leder av VGs 22. juli-gruppe.

Tetlie sier at redaksjonen har mottat både positive og negative kommentarer på sine saker, men aldri noe som går direkte på spekulasjonene om Breiviks tilregnelighet. Han innser at mediadekningen skaper debatt, noe han mener er medias rolle i samfunnet.

– Medias dekning av saken var en av grunnene til at det ble oppnevnt nye sakkyndige. Det har skapt en diskusjon rundt erklæringen fra de to første sakkyndige, så det har definitivt påvirket sakens gang. Det er naturlig at vi stiller spørsmål rundt de sakkyndiges jobb, men det er viktig at alle sidene av saken kommer frem, sier han til utrop.no.