Foto: Illustrasjonsfoto: Flickr
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
Forslaget om å gjøre det lettere for flyktninger å få godkjent sin utdanning på kom opprinnelig fra Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister. Uttalelsen kom hum med under NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fagkonferanse om utenlandsk utdanning senhøstes.
– Vi vil vedta et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Dette kan på sikt lette godkjenning frå andre land som også har kvalifikasjonsrammeverk, da rammeverkene er utviklet blant annet for å lette mobilitet, opplyste hun under konferansen.
Statsråden var opptatt av å utvikle et bedre system for å avdekke juks.
Enkelte flyktningkonsulenter fungerer som profesjonell støtte for sine brukere.
– Her er NOKUT en spydspiss. Kompetansen man har er helt avgjørende, fastholdt hun.
Fokus på kompetansebygging
Et av de konkrete grepene går ut på å styrke tiltak som “Flyktningeordningen”. Rådgiver Marina Malgina (bildet), som jobber med ordningen i NOKUT, ser for seg at hjelpeapparatet (flyktningetjeneste, flyktningmottak, og andre) vil få en rolle i prosessen.
– Spesielt gjelder dette informasjon, veiledning og oppfølging. Utfordringen her kan være at ingen enkeltmiljøer sitter med nødvendig helhetlig kompetanse i dag. En slik kompetanse må bygges opp over tid, sier hun til utrop.no
Ifølge henne fungerer enkelte flyktningkonsulenter som god og profesjonell støtte for sine brukere.
– Vi ønsker å dra nytte av deres erfaringer når vi oppsummerer resultater av prøveprosjektet og vurderer forslag til en permanent ordning, avrunder hun.
Ingen godkjenning på vitnemål alene
Gard Realf Sandaker-Nielsen, seniorkommunikasjonrådgiver i Kunnskapsdepartementet, sier til utrop.no at NOKUT i løpet av prosjekttiden vil gjennomføre yrkesgodkjenninger i samarbeid med universiteter og høyskoler.
– Hensikten blir å finne ut blant annet antall søknader om slik godkjenning i løpet av et år, kostnader per vurdering og hvorvidt søkeren bruker godkjenningen til videre studier eller i arbeidsmarkedet.
Godkjenning utelukkende på grunnlag av vitnemål vil derfor som oftest ikke være mulig, ifølge han.
– Her snakker vi om personer som ikke kan dokumentere sin kompetanse på en tilfredsstillende måte. Vi ser ofte at systemene i landet hvor den påståtte utdanning er tatt, er slik at eventuell fremlagt dokumentasjon ikke kan verifiseres pålitelig. Formålet er at prosjektet selv skal etablere rutiner for nødvendig informasjonsinnhenting.
Kostnadsgrunnlag
Sandaker-Nielsen legger til at departementet på bakgrunn av erfaringene vil vurdere hvordan ordningen for flyktninggodkjenninger skal videreføres.
– Prosjektet vil gi oss grunnlag til å anslå kostnadene ved en eventuell ny ordning for flyktninggodkjenninger, påpeker han
