– Ubevisst språkbruk med grove konsekvenser

Gruppen av etiopere, afghanere, iranere og kurdere samlet foran Furuset kirke i går. Asylmarsj 2011 skal føre disse papirløse flyktningene hele veien til Nidaros katedral.
Foto: asylmarsj2011.no
Samfunnsdebattant, psykolog og talsmann for Foreningen av tolvte januar, Karl Eldar Evang langer ut mot måten papirløse med avslag omtales på. 
0Shares

I innlegget Maktspråkets ofrepublisert i Dagsavisens seksjon “Nye Meninger”, hevder han at representanter for det offisielle Norge “bruker et autoritært språk med urovekkende undertekst av infantilisering”. Han går særlig ut mot justisminster Grete Faremo.

– Asylsøkere tiltales tilsynelatende som barn som må tøyles, ikke voksne som gjør rasjonelle livsvalg – ofte ut fra nød eller nødvendighet, og de snakkes videre til i et ellers antikvert språk som står i en autoritær tradisjon, argumenterer han i innlegget som ble publisert på dagsavisen.no for bare noen få timer siden.

Ovenfra- og ned-holdning

Overfor utrop.no mener Evang at språkets betydning er svært viktig i denne sammenheng.

– Språk, eller i det hele tatt språkbruk, er med på å skape holdninger. Måten man omtaler denne gruppen på er med på å farge folks holdninger i negativ retning. Her handler det om en ovenfra-og ned-holdning som skaper skiller og som legitimerer behandligen av asylsøkere med avslag og papirløse. Et godt eksempel på slik begrepsbruk er å sidestille det å kalle papirløse for kriminelle.

Tror du dette er en bevisst strategi for å dehumanisere denne gruppen?

– Jeg vet ikke om jeg kan kalle det bevisst. Jeg tror heller at det er en valgt retorikk som man anser rettferdiggjør den nåværende asylpolitikken.

Hva hvis det handlet om andre?

Evang sammenligner i sitt innlegg språkbruken overfor asylsøkerne med måten regjerende politkere tidligere i norsk historie omtalte arbeiderklasser og kvinner på. 

– Kan man si det til kvinner; vi skal behandle kvinnene strengt, men rettferdig?. Nei, det lyder jo helt antikvert, og vitner om et mannssjåvinistisk kvinnesyn. Kan man si det om arbeidere; vi skal behandle arbeiderne strengt, men rettferdig? Nei, siden det lyder rett ut som klasseforakt, skriver han videre.

Gjør du dette for å gi folk en slag a-ha-opplevelse?

– Ganske innlysende. Jeg synes det er svært viktig å gjøre folk oppmerksomme om de som finnes blant oss, som nektes grunnleggende rettigheter og som allerede nå holder på å bli fremtidens underklasse i Norge.