Skepsis og håp knyttet til ny melding om nasjonale minoriteter

Statsråd Linda Hofstad Helleland, her fotografert sammen med de ulike representantene for nasjonale minoriteter på Regjeringskvartalet.
Foto: Claudio Castello
Tirsdag møtte kommunalminister Linda Hofstad Helleland unge fra nasjonale minoriteter i anledning arbeidet med stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter.
161Shares

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fikk ansvaret for meldingsarbeidet i samarbeid med andre berørte departementer for to år siden, og har tatt sikte på å være ferdig i 2020.

Arbeidet med stortingsmeldingen ble varslet i Jeløya-plattformen og vil omhandle politikk og tiltak overfor Norges fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener, rom, romanifolket/tatere og skogfinner.

For å få innspill til meldingen, inviterte distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland en gruppe unge nasjonale minoriteter til departementet. I første omgang ønsket hun å høre om hvilke utfordringer de møter i det norske samfunnet.

– Vi har fått veldig mange gode innspill, særlig knyttet til kunnskaps- og informasjonsarbeid om hva nasjonale minoriteter er hos befolkningen. Veldig mange er bevisste om at vi har nasjonale minoriteter i Norge, men mange er ikke bevisste nok om hva slags fordommer de møter ute i samfunnet. Her handler det om at mange ikke har nok kunnskap, og at mer kunnskap vil skape større toleranse i møte med disse minoritetene, sier hun til Utrop.

Fomidling viktig

Helleland ser på formidling som svært viktig i denne sammenhengen.

– Vi ser på hvilke arenaer som som kan være aktuelle, som blant annet muséer, hvor folk kan lære og oppsøke informasjon.

– Kan læreplaner og skolen også være en slik arena?

– Vi kommer til å diskutere strategier for hvordan barn og unge i skolene skal kunne bli kjent med våre nasjonale minoriteter. Historiene som ble fremlagt her var sterke og personlige. Noen her på møtet snakket om at man måtte legge bak seg gamle statlige overtramp, om å komme seg videre og pløye nye veier gjennom fremskritt og dialog og involvering.

– Konstruktivt møte

Irja Seppola, som representerte den kvenske minoriteten, mente møtet var konstruktivt, men hadde ønsket seg mer tid med statsråden.

Linn Iren Oland, styremedlem i Taternes Landsforening (t.v), og Irja Seppola fra kvenerne vil gi den nye stortingsmeldingen en sjanse, men er noe skeptiske basert på tidligere erfaringer på feltet.
Foto : Claudio Castello

– Jeg tror det var viktig for oss å føle oss sett og hørt av det offentlige Norge, sier hun til Utrop.

Linn Iren Oland, styremedlem i Taternes Landsforening, satt på sin side igjen med mer skepsis etter seansen.
– Over 20 år har gått siden siste melding om nasjonale minoriteter, som ikke er blitt fulgt opp som den skal. Å ha slike møter vitner om gode signaler, men ender ofte opp bare i prat og lite handling, sier Oland til Utrop.

Vannskille for minoritetsgrupper?

– Sitter dere med en følelse på at det ikke blir gjort noe videre, eller kan dette sees på som et “vannskille”?
– Jeg har troen på statsråden, slik som jeg har troen på personer. Men det er vanskelig å se for seg at en Høyre-ledet regjering skal gjøre noe mer enn bare å skrive denne stortingsmeldingen. Høyresiden i norsk politikk er den som har jobbet mest imot oss i mange år. Det er vanskelig å komme til enighet, men dette er den eneste muligheten vi har, sier Oland.
Seppola ser for seg som viktig at man nå får til en stortingsmelding, tross flere fallgruver.
– Samtidig nevnte jeg på møtet at jeg var skuffet over den andre stortingsmeldingen, som ikke nevnte finsk som minoritetsspråk, og at heller ikke den nye tar dette med i vurderingen, Her ligger det viktige signaler om hva man kan anerkjenne som et minoritetsspråk, og det er litt synd at myndighetene ikke har tatt med alle som skal følge den nye språkloven. Jeg er litt redd for at denne stortingsmeldingen også havner litt i utakt med folks behov.