Foto: UK Department for International Development
* Somaliske kvinner er redde for å føde for store barn og derfor spiser lite i svangerskapet.
* Østeuropeiske kvinner betrakter en naturlig fødsel som gammeldags.
* Ser på mannlig tolker på helsestasjonen som en katastrofe.
Uttalelsene kommer fra jordmødre og helsesøstre i svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen, skriver forskning.no. Uttalelsene er også tatt med i rapporten som førstelektor Anne Lyberg og Berit Viken og professor Elisabeth Severinsson ved Høgskolen i Vestfold har laget sammen med Megumi Haruna ved Universitetet i Tokyo.
I rapporten hevder også helsepersonellet at ulikheter i utdannelse, personlige forhold og kultur for å kunne gi mor og barn god omsorg, kan by på utfordringer.
Usikre på egen helse og ensomme
Utfordring for helsepersonell at innvandrerkvinnene har så ulik bakgrunn, forklarer Berit Viken.
– For noen kvinner blir det abstrakt å bli vist en skjematisk tegning av kvinnekroppen når man skal informere, og mange er avhengige av tolk for å kunne kommunisere. Vi ser også store utdanningsforskjeller som kan gi utfordringer i møte med helsepersonell fordi kvinnene er på svært ulike nivå når det gjelder kunnskap om sin egen og barnets helse, sier Viken til forskning.no.
Helsepersonell registrerte at sorg, savn ble et større problem for innvandrerkvinnene i perioden før og etter fødselen, fortsetter Anne Lyberg.
– Mange savnet mødre og kvinnelige slektninger. Mennene jobbet ofte lange dager for å kunne forsørge familien og kvinnene følte seg ensomme.
Keisersnitt= økonomisk fremgang
Ifølge rapporten føder innvandrerkvinner oftere barn med lavere fødselsvekt enn norske kvinner, og de har også økt risiko for enkelte sykdommer og funksjonshemming. Et annet funn som ble trukket frem var at kvinner fra Øst-Europa i økende grad foretrakk keisersnitt.
– Noen betrakter en vanlig fødsel som “et tilbakelagt stadium”, og keisersnittet blir sett på som et tegn på økonomisk framgang, forklarer Viken videre.
Viktig kulturforståelse
En annen utfordring viste seg å være å få kvinnene til å stole på det norske offentlige helsevesenet. Fra hjemlandet har flere en oppfatning av at det private tilbudet er bedre.
– Her har det vært viktig å responderer på kvinnenes behov og forsøker å forstå hennes koder, kultur og religion, sier Lyberg til forskning.no.
