Kontantstøtte-kutt skaper reaksjoner

Hemmer ikke integrering: Kvinne- og familieforbundet raser mot kontantstøtte-kuttet til regjeringen, som de mener rammer norske og ikke-norske foreldre.
Foto: Aon R. Naqvi
Kuttet i kontantstøtten fra og med august vil skape mange problemer for foreldre i Norge, mener Elisabeth Rusdal fra Kvinne- og familieforbundet. – I tillegg har man sendt ut brevene for sent, folket må bli opplyst, sier forbundslederen. Debatten blusser opp på FNs internasjonale familiedag. 
0Shares

– Jeg tror det er større aksept for å fjerne kontantstøtten hvis pengene går til å hjelpe noen av dem som nyter godt av den. Folk må ha forutsigbare rammer og vi må bygge flere barnehager. Men ved å fjerne kontantstøtten får vi 1,4 milliarder kroner å bruke på andre velferdsreformer, sa Kristin Halvorsen i høst til Dagbladet.

Hun vil bruke halve beløpet på å øke engangsstønaden, som går til mødre som ikke har opparbeidet seg permisjonsrettigheter gjennom arbeid. Halvorsen vil mer enn doble beløpet og utbetale dette i månedlige bidrag istedenfor én gang som i dag. Samtidig vil hun endre reglene slik at flere får rettigheter til lønn under fødselspermisjon.

Opprørt over Halvorsen 

Jeg ønsker meg på denne dagen at de skal ta til vett og ta dette vedtaket tilbake.

På FNs internasjonale familiedag uttrykker forbundslederen for Kvinne- og familieforbund Elisabeth Rusdal bekymring for mange barnefamilier i landet. Ifølge henne vil 30-70000 kroner forsvinne fra økonomien til nybakte foreldre. Et nytt vedtak har fjernet den tidligere kontantstøtten som gikk over to-tre år, nå får man et år med støtte, og den månedlige utbetalingen er høyere enn før, men varer altså bare i ett år. 

– Først må man telle barna, og så telle foreldrene; man vet ikke noe som helst om omfanget av hvor mange dette vil straffe. De straffer nemlig befolkningen. Det er for mildt å si at vi rammes, vi straffes av dette nye vedtaket, sier Rusdal.

Norges Kvinne- og familieforbund har vært pådrivere for FNs internasjonale familiedag, som feires i dag.  

– På denne dagen ønsker jeg å sende en beskjed ut til dem som tok denne avgjørelsen for så mange mennesker. Jeg ønsker meg på denne dagen at de skal ta til vett og ta dette vedtaket tilbake. Loven/vedtaket har en tilbakevirkende kraft, noe som er imot Grunnloven, fastslår forbundsleder Rusdal.

Hun håper på å bli hørt av den nye Barne- likestilling- og inkluderingsministeren Inga Marte Thorkildsen også.

– Jeg har et OK inntrykk av henne. Jeg håper hun ser problematikken i dette, sier Rusdal. 

 
Foto : Marius Talmo/SV

Avviser Rusdal

– Da kontantstøtten ble innført, var det etter en opphetet debatt der høyresida sto mot venstresida i norsk politikk. Et viktig tema i den debatten var at kontantstøtten var likestillingsfiendtlig, bare mødrene kom til å være mer hjemme, ikke fedrene. Jeg er derfor glad for at vi nå har kommet så langt at Stortinget har vedtatt å avvikle kontantstøtten for to-åringer fra første august i år, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen i en mail til Utrop. 

Som statsråd med ansvaret for inkludering beskriver Thorkildsen seg selv som opptatt av at barnehagene er bra for integreringen av familier med bakgrunn fra andre land enn Norge. Kontantstøtte er ifølge henne en ordning som gjør det vanskelig å nå målet om at disse barna bør gå i barnehage.

– Hemmer ikke integrering

Dette er Rusdal sterkt mot. Ifølge henne ble ikke loven vedtatt som et virkemiddel i integreringen. Det finnes bedre tiltak for integrering, mener hun.

– Jeg husker før kontantstøtten, da hadde man og har fortsatt åpne barnehager noen steder. Dette bør innføres flere steder. Det er et sted der du ikke betaler eller er forplikta å dra til. Men når du føler at ”I dag har jeg tid til å ta med barna”, så gjør du det. Det blir ikke en enten-eller-problematikk, sier Rusdal.

Åpne barnehager er ifølge henne et sted ikke-etniske nordmenn kan lære den norske kulturen og språket på en uformell måte i tillegg til kurs.

FAKTA:

15. mai, FNs internasjonale familiedag 

Den internasjonale familiedagen understreker hvor viktig familien er som ramme og basis for barns oppvekst og levekår.

Med markering av dagen ønsker FN også å vise hvordan mange samfunnet er bygget opp, og er avhengig av familien.

Den internasjonale dagen er en anledning til å sette fokus på, og lære mer om, de sosiale, økonomiske, og befolkningsmessige prosessene som påvirker familien.

Kilde: FN-sambandet