Foto: Aslak Raanes
Innvandring gir økte inntekter til det offentlige de første årene, men etter hvert går regnskapet i minus, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Heller ikke tradisjonelle arbeidsinnvandrere er lønnsomme for offentlige budsjetter i det lange løp, ifølge regnestykket i SSB-rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring». Rapporten er laget på oppdrag fra Velferds- og migrasjonsutvalget, også kjent som Brochmann-utvalget, skriver Aftenbladet.no.
På kort sikt bidrar riktignok innvandrere fra Vesten og Øst-Europa positivt. De er gjerne ferdig utdannet og går rett i jobb når de kommer til Norge.
Man skyver problemet foran seg hvis man hele tiden skaffer seg flere folk.
Gjelder også nordmenn
Ifølge forskningsleder Erling Holmøy i SSB, er det flere grunner til at man tidligere har trodd at arbeidsinnvandring vil gi handlingsrom. I lengden når innvandrere får barn og blir gamle, snur denne fordelen seg til en ulempe.
– Man skyver problemet foran seg hvis man hele tiden skaffer seg flere folk. I det korte bildet belaster ikke innvandrerne offentlige budsjetter med kostnadene knyttet til barndom og alderdom, sier han til Aftenbladet.no
Holmøy peker på at en gjennomsnittsinnbygger i Norge, innvandrere som etniske nordmenn, bidrar med mindre inntekter enn han eller hun får igjen i form av velferdstjenester og overføringer. Det er oljeinntektene som bidrar til å gjøre dette mulig. Men når antall innbyggere øker som følge av innvandring, blir det flere å dele oljeformuen på. Dermed blir innvandring et underskuddsforetak på sikt, skriver avisen.
