Foreslår å opprette regionale sentre for arbeidsinnvandrere

Å få opp innvandrerandel i det organiserte arbeidsliv er et mål for Aps foreslåtte opplæringssentre. (F.v): Steinar Krogstad, nestleder i Fellesforbundet, Aps Masud Garahkhani, Caritas-sjef Marta Rubiano Skretteberg og Sylo Taraku fra Agenda.
Foto: Claudio Castello
Ap lanserer forslag om å bygge opp regionale sentre for gratis norskopplæring for arbeidsinnvandrere i samarbeid med partene i arbeidslivet, frivillige organisasjoner og næringsliv.

Forslaget mener Aps Masud Gharahkhani vil fremme integrering og bidra til at flere arbeidsinnvandrere fagorganiserer seg, noe som også styrker det organiserte arbeidslivet.

Forslaget ble lansert onsdag på en pressekonferanse på Caritas Norge i Oslo, en av organisasjonene som Ap har tenkt å jobbe sammen med hvis sentrene blir en realitet.

Vi i Caritas har over lang tid arbeidet for at norskundervisning skal bli lettere tilgjengelig for flere grupper, og vi er svært positive til dette forslaget. Her handler det om å støtte opp om et seriøst arbeidsliv, sa Caritas` generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg.

Ekstra sårbare

Sylo Taraku fra Agenda viste blant annet til en rapporten man nylig laget om orgnisasjonsgraden blant innvandrere for å understreke viktigheten av tiltaket

Koronasituasjonen har vist at grupper som innvandrere er ekstra sårbare for å miste jobben, og viktigheten av et arbeidsliv som fungerer for alle. Vi i Agenda er derfor glade over at Ap, Caritas og andre i frivilligheten stiller seg bak tiltaket.

Kamp mot bunn, eller fellesskap?

Steinar Krogstad, nestleder i Fellesforbundet, viste til at sosial dumping har rammet gruppene som har kommet til Norge spesielt.

Her har vi en “uheldig cocktail” av manglende språkkunnskaper, vanskeligheter for å få faste ansettelser i det organiserte arbeidslivet, annen arbeidskultur og lite kjennskap til egne rettigheter. Alt dette forsterker en allerede utfordrende situasjon.

Arbeiderparti-politiker og stortingsrepresentant for Buskerud, Masud Gharahkhani, mener dette til ende handler om hva slags samfunn man vil få i årene etter korona-pandemien.

Skal vi fortsette i en slags “kampen mot bunnen”, hvor stadig flere vil få en tilværelse preget av vanskelig økonomi, midlertidige ansettelser og prekære arbeidsforhold? Eller heller satse på at folk får anstendig lønn etter norske arbeidslivsbestemmelser, etter sosialdemokratisk samfunnsmodell, og at man bygger opp fellesskap og tillit hos nye grupper i samfunnet?

Samfunnskunnskap og språk

Ved spørsmål fra Utrop bekreftet Gharahkhani at hvis Ap kommer til makten etter neste stortingsvalg og gjør sentrene til en realitet, vil folk kunne lære både språk og samfunnskunnskap.

Jeg tenker at det er mulig å komme ganske raskt i steder som Oslo og Drammen, hvor størsteparten av arbeidsinnvandrerne bor. Vi ser for oss et tettere samarbeid med arbeidtakerorganisasjonene enn det som er tilfellet med nåværende norskopplæring. Her ligger det en forutsetning for at vi folk skal lære om sine rettigheter i Norge, og om viktigheten for organisering. For det er faktisk dårlig for samfunnet at flere ikke organiserer seg og at flere useriøse aktører kommer inn, sa han til Utrop.

Viktig å nå målgruppen

Generalsekretær Rubiano Skretteberg ser organisering spesielt som viktig for å bli en del av samfunnet.

For oss som frivillig organisasjon er det viktig å være med i dette samspillet og trepartssamarbeidet. Organisering av arbeidslivet er viktig del av samfunnet, ikke minst for å utjevne foskjell mellom folk, sa hun til Utrop.

Gharahkhani sa videre at en av erfaringene av å jobbe i lengre tid med integrering er at prosjekter ofte ikke når de tiltenkte målgruppene.

Når både arbeidstakersiden og frivilligheten er med klarer man å hente folk inn, slik at vi får et tilbud som gir resultater, la han til.