– Skogfinne-identiteten på vei tilbake

"Trälar under penningen" av den finske maleren Eero Järnefelt viser svijordbruk i Karelen i det sør-østlige Finland. Svibruket var en teknikk nykommerne førte med seg til Norge
Foto:Wikimedia Commons/Eero Järnefelt
Det sier Birger Nesholen, faglig leder på Norsk skogfinsk museum.
0Shares

Det er Klassekampen som har et lengre portrettintervju med Nesholen i dagens utgave. Her forteller 60-åringen at generasjoner av skogfinner har fjernet seg fra sin skogfinske identitet, men at det i dag er en voksende bevissthet rundt kulturen og historien på Finnskogen. 

–  Om man stammer fra skogfinner, tatere eller Iran, har man en dobbel identitet. Man er nordmann i de fleste sammenhenger, men i tillegg er man noe annet, og det blir relevant i noen sammenhenger, sier han til avisen.

På spørsmål om hvilke sammenhenger svarer han at det har mye med geografi å gjøre.

Å styrke flerspråkligheten vil være positivt for dagens minoriteter.

– Er man på tur i Italia, er det relevant å si at man er nordmann, ikke skogfinne. Men når man presenterer seg i mer personlige sammenhenger, blir det relevant.

Kan lære av skogfinnene

Skogfinnene innvandret til Finnskogen hovedsakelig i perioden 1575–1660.
Foto : Trygve Berge

Nesholen mener dagens multikulturelle samfunn absolutt har noe å lære av hvordan de nasjonale minoritetene har blitt behandlet.

– Det er veldig mye likt når det gjelder forholdet mellom minoriteter og storsamfunn. Vi ser for eksempel for de nasjonale minoritetene at dette med språket blir et savn, og at det er veldig negativt å miste det. Da mister man en viktig del av sin bakgrunn, og man mister tilgang på mye kunnskap om sin egen kultur. Å styrke flerspråkligheten vil være positivt for dagens minoriteter, sier han.