– Mange har hentet inspirasjon fra deg

0Shares

Kjære Naushad, min venn.
Du var en komplisert person. Og du var opptatt av kompleksitet.
Men mest av alt vil jeg si at du en “selfmade man”.
En som visste å ta ansvar.

Naushad vokste opp i en familie med 8 søsken, som den eldste sønn. Hans far dro til utlandet for å gi barna sine en bedre framtid og økonomi da Naushad var et lite barn.

Mens faren han bodde i Iran og Irak på slutten av 60 og begynnelsen av 70-tallet, kunne det i perioder gå langt tid før familien fikk pengene som han pleide å sende.

Jeg tror at det var hans barndom og ungdomstida i Pakistan, og de første årene i Norge som hadde formet han slik. I perioder jobber han altfor mye uten å tenke på helsa.

Nettbank fantes jo ikke. Og banksystemet var ellers dårlig utviklet.

I perioder måtte Naushad derfor ut og jobbe for å skaffe seg selv lommepenger. Hans tok første lønnet jobb i 8 års alderen.

Han jobbet deltid også da han gikk på ungdomsskole og videregående i Quetta i Pakistan.

Han lærte kalligrafi og jobbet allerede som 15 åring med å skrive inn lange avisartikler og bøker for hånd. Dette var før dataalderen. Aviser og bøker som nedskrev med sine pene skrift skulle da trykkes opp. Han kom derfor tidlig i kontakt med «skrive-verden».

Senere begynte han å male også. I dag henger det 20-talls malerier i hans leilighet, og mange har han gitt sine venner, noen legger pakket i et støvete hjørne.

Naushad var blant de første barna og ungdom fra Pakistan som kom til Norge. Senere, sa han skulle begynne på en høyere utdanning i Norge, og tidligere i Pakistan også, hadde han i et lite hjørne av hjerte sitt lyst til å gå på kunstutdanning.

Men Naushad var en realist.

Han både utdannet seg innen sosialt arbeid og jobbet, og drev med antirasistisk arbeid, politikk, familie med barn og mye mer, slik vi hørte fra Elisabeth.

Jeg tror at det var hans barndom og ungdomstida i Pakistan, og de første årene i Norge som hadde formet han slik. I perioder jobber han altfor mye uten å tenke på helsa.

Ikke bare visste han å ta ansvar, han gjorde alltid opp for seg også. Da han reiste til Norge for første gang fikk han 6000 pakistanske rupi fra sin far for å klare seg i utlandet.

Naushad reiste tilbake til Pakistan etter 4 års opphold i Norge, og ga sin far en konvolutt og sa; «far dine 6000 er nå like mye verdt som 20 000,-.» Dette i tillegg til at han fra første dag hadde sendt penger til familien på hver eneste lønningsdag.

Naushad var direkte i sin tale. Han la nesten aldri skjul på hva han mente om ting, og hvordan han ville at tingen skulle være.

Og både jeg og hans fetter Kamran Arshad elsket han for det. Når han kom på besøk til Oslo fra Alta eller Lillehammer var alt klart og planlagt på forhånd. Han brukte all sin tid med sin datter og venner.

Mange av oss som kjente Naushad visste om hans hjertesvikt. Men på en eller annen måte klarte han bestandig å unnvike seg fra å snakke om sin helse.

Han ville heller snakke om livet. Her og nå. Hva so skjer der ute i samfunnet? Hvem har skrevet hvilken bok, og hvem har sagt hva i den løpende debatten. Hvem forsker på hva?

Og for meg som journalist, som er lært opptil å forenkle budskapet, var det svært lærerikt å bli kjent med Naushad. For han var opptatt av kompleksiteten, og mente helt klart at journalistikken sviktet på å reflektere likhetene, og fokuserte for mye på forskjellene.

Hans lange engasjement og arbeid mot rasisme fikk en historisk vending da likestillingsombudets arbeid og virke ble utvidet til også å omfatte etnisk diskriminering og rasisme.

Dette opplevde Naushad som en stor sier for antirasistisk arbeid i Norge.

Det var han (og jeg) som utarbeidet den første grundige utredningen om opprettelse av Minoritetsombud som ble overlevert til justisminister Odd Einar Dørum i 1996 som satte det hele i gang.

Hør debatten

Hans første ideer og tanker om et Minoritetsombud dukket opp aller først på midten av 80-tallet i for av intervjuer i medier og fagtidsskrift.

For ved siden de få familiemedlemmene til Naushad som er her i Norge, er hans død et stort tap for familien i Pakistan også. Etter sin fars død var Naushad for mange en fars figur, særlig for barna til sin søster som ble enke i ung alder.

Naushad du hadde mange gode venner. Og du ville alltid at de rundt deg skulle utvikle seg, komme seg opp og fram.

Du må gjøre noe. Som du alltid sa. Ikke bare jobbe… gå hjem og se på TV, spise og sove. Du må gjøre mer…

Du var derfor en venn som tenkte på mer enn å være sosial og vise vennskap gjennom fester og turer og spise og hygge sammen. For du var flink til det også.

Men du ville alltid noe mer. Din velvalgte ord virket kanskje ikke med en gang. Men mange har hentet inspirasjon fra deg. Du var og er et forbilde langt over det overfladiske og glamorøse og lettvinte.

Det var utdanning og menneskelig utvikling du var opptatt. Du unnet alle en reise inn i seg selv og se verden fra de svakes perspektiv.

Naushad du har fortsatt mange gode venner.
For alltid.
Og det er ingen kompleksitet i dette.
Det er enkelt: Dine venner kommer til å savne deg, enormt!