Solberg tok oppgjør med antisemittisme på markeringen for Krystallnatten

Jøder i Norge skal være trygge og ikke utsettes for hets og trusler fordi de er jøder, sa statsminister Erna Solberg.
Foto: Regjeringen
Statsminister Erna Solberg (H) tok et oppgjør med antisemittisme i Norge og i verden under en markering for Krystallnatten for 82 år siden.
166Shares

Den 9. november 1938 startet nazistenes offentlige og systematiske forfølgelse av jødene. Mer enn 1.400 synagoger, bedehus, forsamlingssteder, flere tusen butikklokaler, private leiligheter og jødiske gravsteder ble rasert denne natten, som også omtales som Novemberpogromen. 91 jødiske personer ble drept, ifølge offisielle tall.

– Vi trodde lenge at antisemittismen ble utryddet da andre verdenskrig var over, bortsett fra i noen små og marginale nynazistiske miljøer. Dessverre er det ikke slik, sa Solberg.

Solberg viste til flere hendelser og tegn i tiden som viser at jødehat fortsatt eksisterer: Antisemittiske konspirasjonsteorier knyttet til koronautbruddet spres på internett. Noen jødiske nordmenn vegrer seg for å bruke symboler som viser at de er jøder, og snublesteiner til minne om holocaust-ofre er blitt nedtagget. To personer ble drept i den tyske byen Halle i et angrep mot en synagoge i fjor. I høst sto nynazister utenfor synagogen i Oslo under Jom Kippur-feiringen.

– Det er alvorlig. Jøder i Norge skal være trygge og ikke utsettes for hets og trusler fordi de er jøder, sa Solberg.

Her er talen i sin helhet:

Kjære alle sammen

Krystallnatten, eller novemberpogromene, den 9. november 1938 var starten på nazistenes offentlige og systematiske forfølgelse av jødene.

Men forfølgelsen av jødene i mellomkrigstidens Tyskland startet ikke med krystallnatten. Det startet i fredstid. Jødene ble utsatt for gradvis sterkere diskriminering over tid. Det som senere endte i folkemord – holocaust.

Vi trodde lenge at antisemittismen ble utryddet da andre verdenskrig var over – bortsett fra i noen små og marginale nynazistiske miljøer. Dessverre er det ikke slik.

I fjor var det et svært alvorlig angrep med dødelig utfall mot en synagoge i den tyske byen Halle i tilknytning til den jødiske høytiden Yom kippur.

I år – nå nylig – sto nynazister utenfor synagogen her i Oslo da jødene kom dit for å feire Yom kippur. Det er alvorlig. Jøder i Norge skal være trygge – og ikke utsettes for hets og trusler fordi de er jøder.

Det er jødiske nordmenn i dag som vegrer seg for å bruke symboler som viser at de er jøde. Det kan for eksempel være en David-stjerne som et smykke rundt halsen, en kippa eller en syv-armet lysestake i vinduskarmen.

Vi ser at snublesteiner til minne om holocaust-ofre blir nedtagget og at ordet “jøde” brukes som skjellsord.

Sånn kan vi ikke ha det.

Korona-pandemien har generert antisemittiske konspirasjonsteorier som spres raskt på internett. På internett og i sosiale medier er det også et stort omfang av antisemittiske ytringer – i tillegg til andre gruppebaserte fordommer.

Det er svært ulike miljøer som fremmer slike ytringer. Vi må derfor jobbe bredt for å motvirke antisemittisme, rasisme og andre gruppebaserte fordommer framover.

Regjeringen har en bred innsats på dette området. I fjor la vi fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. I juni la vi fram en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I september kom en egen handlingsplan mot diskriminering av, og hat mot muslimer.

Vi har også et pågående arbeid med å fornye og videreføre handlingsplanen mot antisemittisme – som vi skal legge fram på nyåret.

Til sammen har disse planene en rekke tiltak mot ulike former for rasisme og diskriminering.

Regjeringen har et klart mål om at antisemittisme, rasisme og hat mot muslimer ikke skal spre seg i samfunnet vårt. Regjeringen tar ansvar – og i tillegg er det viktig at hver og en oss tenker på hvordan vi kan bidra.

Vi kan si fra når vi hører “jøde” blir brukt som skjellsord. Vi kan skrive svar når antisemittisme spres på internett og i sosiale medier – og vi kan ta til motmæle mot hets.

Internett en viktig kilde til kunnskap og kontakt, men er også en arena hvor hat og konspirasjonsteorier fordekt som fakta, spres i økende grad. Konspirasjonsteorier i sin verste form utpeker gjerne en gruppe til syndebukker; jøder, muslimer, kristne, ulike folkeslag. Når disse gruppene, eller menneskene fremstilles som en trussel, oppstår ekstremisme og rettferdiggjøring av vold. Dette er en svært farlig utvikling, som utfordrer demokratiet. Derfor er det så viktig at vi alle har et kritisk blikk på informasjonen vi finner på internett.

Norge er et mangfoldig samfunn. Det er demokrati, ytringsfrihet, høy grad av tillit mellom folk og aksept for mangfold som gjør dette landet til et av verdens beste land å bo i. Nordmenn er jøder, muslimer, ateister, kristne, samer, rom, heterofile og homofile – og mye, mye mer. Ingen av oss skal oppleve diskriminering for å være den vi er.

Ved å hegne om dette mangfoldet – hindrer vi at antisemittisme rasisme, diskriminering og hets sprer seg i samfunnet vårt. Slik hindrer vi også at kreftene som sto bak Krystallnatten i 1938, får fotfeste.

Det er fint at det også i dag er en markering av Krystallnatten, selv om ikke markeringen kan bli i samme omfang i år som tidligere år.
Jeg vil rette en takk til Det Mosaiske Trossamfund og Antirasistisk senter for dette viktige initiativet.

Takk for meg.