Nyhetsdekningen om rasisme økte – få innvandrerskribenter

Norske medier begynte å skrive mer om rasisme etter Floyd-drapet i mai, viser ny rapport fra Fritt Ord og Retriever. Som illustrasjonsbildet viser ble spesielt Black Lives Matter-bevegelsen omtalt.
Foto: Rosa Pineda
Fritt Ord og Retriever har analysert nyhetsdekningen av rasisme etter Floyd-drapet. Rapporten viser mer nyhetsdekning om rasisme, men underrepresentasjon av innvandreraktører.
20Shares

En rapport som Retriever og Fritt Ord står bak, tar for seg omtalen av rasisme i kjølvannet av drapet på George Floyd og framveksten av Black Lives Matter-bevegelsen (BLM).

Forskerne tar for seg rasismedekningen i tolv riksaviser, fem regionaviser og tre alternative medier. Funnene viser at rasisme ble lite omtalt i norske medier før politidrapet på afro-amerikaneren George Floyd 25. mai.

7.500 artikler

Etter politidrapet skjøt nyhetsartikler, kommentarer og innlegg om rasisme i været: I de påfølgende fire månedene ble det publisert over 7.500 artikler knyttet til rasisme, George Floyd og Black Lives Matter.

– Rasisme var nesten fraværende som meningsbærende tema i de utvalgte kildene våre før i slutten av mai da oppmerksomheten rundt George Floyds endret bildet drastisk, sier analysesjef Ane Kathrine Strand i Retriever til Kampanje.

Floyd-drapet endret bildet

Ifølge rapporten går det frem at omtalen om nøkkelord i artikler økte betraktelig, og at spesielt Floyds bortgang ga saken mer synlighet:

– Totalt blir begrepene «rasisme», «Black Lives Matter» og/eller «George Floyd» nevnt i 7530 artikler i de utvalgte kildene i perioden. Diagrammet viser antall publiserte artikler per dag som nevner begrepene, fordelt på hvor fremtredende tematikken er i artiklene. Av diagrammet kan vi lese at rasisme nesten er fraværende som meningsbærende tema i de utvalgte kildene før i slutten av mai, og at oppmerksomheten rundt George Floyds død endrer dette bildet drastisk. De tre begrepene har en høy grad av synlighet i 2431 artikler. Det er disse artiklene som er grunnlaget for den kvalitative delen av analysen.

Snakker om rasisme som struktur

Noen av de viktigste funnene viser følgende:

  • 35 prosent av hovedaktørene i omtalen har innvandrerbakgrunn. 30 prosent av kronikkene eller debattinnleggene er skrevet av personer med innvandrerbakgrunn.
  • 50 prosent av innenriksdekningen av rasisme i perioden er meningsbærende, hvorav 35 prosent er innsendt stoff og 15 prosent er avisenes egne refleksjoner og meningsytringer. Pressen har vært mest opptatt av problemstillinger rundt strukturell rasisme.
  • Privatpersoner er aktørgruppen som i størst grad har kommet til orde på avisenes debattsider, etterfulgt av politikere og akademikere/eksperter.
  • 19 prosent av bildene som blir brukt i dekningen av rasisme, George Floyd og Black Lives Matter er vurdert som ladede. Med ladede bilder menes bilder som vekker følelser gjennom sterke virkemidler som sinne, aggresjon, ild, røyk og annen symbolbruk.
  • Retrievers vektoranalyse, som identifiserer nærheten og hyppigheten ett ord har til andre i medieomtale, viser at det er begrepene «hat» eller «hatet», «hudfarge», «diskriminering», «fordommer», «antisemittisme», og «hets» som er mest brukt i nær tilknytning til rasisme de siste elleve årene.

Underdekt problemstilling

Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, mener undersøkelsen avslører hvor underdekket rasisme-problemet har vært.

Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter sier medieundersøkelsen viser at rasisme har vært et underdekket tema.
Foto : Youtube screenshot

– Straks mange med minoritetsbakgrunn opplevde at det var en større lydhørhet for deres opplevelser og perspektiver, eksploderte det. Historiene fantes selvsagt hele tiden, men det var først nå mange følte at det var rom for å dele dem, og at det faktisk kunne bety noe vesentlig å dele dem, sier han til Utrop.

Videre påpeker han at mange av de som sitter og fortolker vitnesbyrdene i medielandskapet, er majoritetsnordmenn som selv ikke har egenerfaringer med rasisme.

Vi som ikke opplever rasisme, har dessverre ikke alltid den ydmykheten vi trenger i møte med opplevelser vi nødvendigvis ikke kan forstå fra innsiden. Jeg har i alle fall ikke opplevd at alt kommentarstoff har vært preget av en slik ydmykhet. Det har heller vært en viss vilje til vranglesninger, eksempelvis av temaet strukturell rasisme.

Viktig med åpent sinn

Skal det samtidig ikke være rom for uenighet i en slik debatt?

Ingen trenger selvsagt å være enig i alt som kommer fra være seg minoritetsstemmer eller antirasister, men det er et viktig startpunkt å prøve å nærme seg andre menneskers opplevelser og forståelsesrammer med et åpent sinn.

Å være bevisst rundt eget utsagnspunkt er også noe som trengs, mener Berglund Steen.

At eksempelvis noen voksne, hvite menn mener at rasisme ikke er et problem i Norge, er alltid et sted mellom intetsigende og avslørende.

BLM som vannskille

Sommerens rasisme-protester og den politiske aksjonen i etterkant viser at BLMs fremvekst er blitt et vannskille, fremhever ARS-lederen.

– Noe av det vi er mest opptatt av nå, er at de mange vitnesbyrdene blir fulgt opp og får konsekvenser. Vi opplever klart et større engasjement for dette nå, og får også selv flere henvendelser enn før fra ulike aktører som ønsker å skjerpe innsatsen mot rasisme.