Foto: Utlendingsdirektoratet
- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
Fagpersoner fra UDI bidrar i utviklingen og har ved flere anledninger gjennomført opplæring av saksbehandlere i utlendingsforvaltningen i andre europeiske land.
Dette er ett av tiltakene for å nå EUs mål om en harmonisering av regelverk og praksis på asylfeltet blant medlemslandene.
Trygge og forutsigbare rammer
– I Norge bruker vi en strukturert metode for å skape trygge og forutsigbare rammer for asylintervjuet, og vi setter av inntil en hel arbeidsdag for intervjuet. I noen tilfeller innkaller vi også til et tilleggsintervju dersom vi oppdager at noe kunne vært utdypet enda bedre. Den samme metoden brukes blant annet i barnevernet, politi- og i dommeravhør, forteller avdelingsdirektør Hanne Jendal (bildet) til udi.no
Kjernen i asylintervjuet
Et av temaene som vil tas opp er i hvorvidt stor grad spørsmålet om beskyttelsesbehovet er kjernen i asylintervjuet.
– Uklarheter eller selvmotsigelser i søkerens historie er en av mange faktorer som kan påvirke vurderingen. Vi forsøker derfor å oppklare eventuelle uklarheter fortløpende. Søkeren får anledning til å rette opp misforståelser både i intervjuet og når vi til slutt leser opp den skriftlige rapporten.
– Norge kan fremstå som et attraktivt land også for de som ikke har behov for beskyttelse. Det vil alltid være noen som prøver å tilpasse historien de forteller i håp om å få bli. Å skille sant fra usant er en svært kompleks oppgave. Vi jobber hele tiden for å bli bedre, slik at vi kan være sikker på at vi gir alle samme mulighet til å legge fram sin sak, legger Jendal til.
