Flere nordmenn for u-hjelp

Flertallet av den norske befolkningen er for at Norge gir hjelp til utviklingslandene, men 75 prosent visste ikke hvem som mottok u-hjelp. De som skiller seg ut som mest negative til u-hjelp er de som stemmer Fremskrittspartiet og de med lavest utdanning.

Norge har råd til å gi utviklingshjelp, det mener 69 prosent av befolkningen. 29 prosent av befolkningen er av den oppfatning at pengene heller bør brukes i Norge. Det er først og fremst de eldste, folk i Hedmark, Oppland og Nord-Norge, og Frp-velgere som mener pengene bør brukes i Norge, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå offenliggjort tirdag.

I 1972 var 72 prosent av befolkningen positive til utviklingshjelp. Rundt 30 år senere er denne andelen økt til 88 prosent, og holder seg stabil.

Dårlig kunnskap om mottakerlandene

Det eksisterer også dårligere kunnskap om hvem som hjelper og hvem som får bistand. I 1999 oppga 55 prosent at de ikke kunne nevne noen av mottakerlandene, i 2001 var denne andelen steget til 75 prosent. Det er ingen land som nevnes like ofte som Kenya som ikke en gang er et samarbeidsland.

På spørsmål om hvilken måte Norad driver sin utviklingshjelp på, er det færre enn i 1999 som svarer riktig. Kun 5 prosent svarer helt riktig, mens 46 prosent svarer delvis riktig.

Unge mest positiv

I aldersgruppa 16-24 år er 22 prosent positive til å øke beløpet, sammenlignet med kun 8 prosent i aldersgruppa 67-79 år.