Foto: Lan Marie Nguyen Berg
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Selv om mange returnerer til Polen etter en midlertidig jobb i Norge, går mange inn i en prosess som til slutt ender med permanent bosetting, hevder Fafo-forsker Jon Horgen Friberg i sin avhandling The Polish Worker in Norway. Emerging Patterns of Migration, Employment and Incorporation after EU's Eastern Enlargement.
– Sterkt forenklet har det to hovedårsaker. Selv om hvert enkelt firma ofte benytter seg av arbeidskraften midlertidig, for å ta unna «toppene», og fylle midlertidige behov, er det totale behovet for en slik fleksibel arbeidskraft permanent. Polske arbeidstakere går derfor ofte rett fra én midlertidig arbeidsplass til en annen, sier han til arbeidslivet.no.
Reise hjem eller bli?
En annen årsak er at det grenser for hvor lenge de kan pendle mellom arbeid i Norge og familie i Polen, forteller han.
– Mange opplever det som svært vanskelig å være borte fra familien over flere år, og til slutt må de gjerne velge, enten reise hjem eller få familien hit. Mange som har klart å få et fotfeste i det norske arbeidsmarkedet velger det siste.
Næringsstyrt integrering
Fri fly av arbeidskraft fra EU gjør at det er helt opp til arbeidsmarkedet å styre tilstrømmingen, ved å tilby arbeid, og dermed mulighet til ulike rettigheter.
Myndighetene har altså kun mulighet til å regulere integeringen gjennom arbeidslivspolitikken, mener Horgen.
– Til tross for “kraftfulle tiltak” mot sosial dumping, som allmenngjøring av tariffavtaler og innføring av solidaransvar, var det norske systemet ikke skalert for innvandring på denne størrelsen og sliter ennå med å tilpasse seg, sier han til arbeidslivet.no.
