Inviterte Tybring-Gjedde til middag

 
Foto: Claudio Castello
Kulturdebatten i går kveld på Interkulturelt Museum tok opp viktige problemstillinger. Og endte med uventet middagsinvitasjon.
0Shares

Invitasjonen kom fra samfunnsdebattant Usman Rana til Frp-politikeren Christian Tybring-Gjedde.

– Kona di og du er hjertelig velkommen hos oss så vi kan bli bedre kjent. Jeg håper du tar utfordringen, var Ranas beskjed som fikk salen til å undres av overraskelse.

Inntil da hadde begge sammen med Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre, Anna Katharina Fonn Matre, kulturredaktør i Minerva, historieprofessor Knut Kjeldstadli og Prableen Kaur, bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti drøftet og diskutert om norsk kultur.

Kultur i endring?
Hva kan man definere som norsk kultur? Finnes den? Og er denne norske kulturen konstant eller noe som stadig er i forandring?, var blant spørsmålene debattantene prøvde å finne ut av.

Ifølge historieprofessor Kjelstadli er kultur veldig omfattende som begrep. 

– Om norsk kultur finnes? Både ja og nei. Kulturbegrepet er for omfattende til å kunne defineres, selv om det finnes sedvaner som har eksistert i Norge i flere generasjoner. Vi har gjennom historien hatt mange ulike kulturer, f. eks land- og bykulturen som på sin måte har formet Norge som nasjon.

Høyres Røe Isaksen mente på sin side at kulturbegrepet er vagt definert i en feilantagelse.

– Kanskje man heller burde snakke om norsk virkelighet mer enn “norsk kultur”. Norsk historie, kontekst og sammenheng.

Isaksen mener også den siste tids utvikling maner til mer åpenhet og debatt.

– Norge er i endring, men vi ser at brå endringer skaper utrygghet for enkelte. Samtidig må vi åpne opp “det norske” slik at flere kan føle seg velkomne.

Fremmedgjøring
Frps Tybring-Gjedde sikter til “disse brå endringene” som potensielle utfordringer.

– Vi har helt klart en definert norsk kultur, og et kulturbegrep som er for viktig til at venstresiden skal få definisjonsmakten over denne. Vi har norske erfaringer, tradisjoner og skikker som nedarves og videreføres fra generasjon til generasjon.

Tybring-Gjedde ga soleklart utttrykk for at innvandringen vil endre norsk kultur.

– Slike endringer gjør at nordmenn føler seg fremmedgjorte i sine egne samfunn og egne nabolag. Vi har vært for naive ved å ha tatt inn for mange nyankomne. Endringene har gått for raskt, og kan i verste fall true fellesskapsfølelsen.

Usman Rana kjente seg overhodet ikke igjen i den situasjonsbeskrivelsen.

– Jeg er stolt over å være norsk på min måte, og over å se at det i Norge finnes mange variasjoner, også mellom ulike norske kulturer. For meg virker det nesten som en selvmotsigelse at et individrettet og markedsliberalistisk parti som Frp bruker fellesskapstanken for å ekskludere minoritetene i Norge.

Han la til at norske muslimer har et særansvar om å vise islams gode sider.

– Nettopp fordi vi er stolte av våre to identiteter så skal vi fronte mot ekstremisme og radikalisering.

Mangfold, nyskaping, robusthet

Kulturredaktør Fonn Matre var en av de i panelet som uttrykte seg mest positivt overfor det “nye Norge”.

– Jeg tror mangfold vil gi sårt tiltrengte nye impulser for kultursektoren. Vi i Norge har hatt en altfor konservativ, ja faktisk reaksjonær, kulturpolitikk. En politikk med svært lite plass til alternative, nyskapende og ikke-mainstream kulturelle uttrykk.

For Prableen Kaur er det at alle kan delta det norske kulturtrekket som er viktigst å ta vare på.

– Kultur et enormt begrep som kan vises og tolkes ganske ulikt.

Er det en ting som kjennetegner norsk kultur, ifølge Kaur, er at den er robust.

– Vi så jo dette i kjølvannet av hendelsene rundt 22. juli. For da kom den romslige samholdsfølelsen som viljen til å vare på hverandre, påpekte hun.