– Nesten alle vi tar imot er analfabeter

Flere av de som kommer til Norge som flyktninger kan ikke lese og skrive, og koster ekstra å få integrert. Igjen fører dette til at småkommuner som sliter økonomisk ikke kan bosette flyktningene
Foto: Partners in Reading
Ordfører René Rafshol (H) i Råde leder en av de mange kommunene som sier nei til å ta imot så mange flyktninger som den rødgrønne regjeringen ønsker.

Østfold-kommunen sa blankt nei til å ta imot 15 flyktninger.

– Nesten alle flyktningene vi tar imot er analfabeter. Skulle vi tatt imot flere, måtte vi skaffet boliger og lærere. Vi mangler boliger, helsepersonell og lærere til morsmålsundervisning. Vi har ikke råd til å ta imot flere, legger han til.

I løpet av uken inngikk Stoltenberg-regjeringen og KS (Kommunenes sentralforbund) en “forpliktende” avtale om å bosette rekordmange flyktninger. Målet er 7500 i år, og 8000 neste år.

– Folk som har fått opphold i Norge må få en kommune å bo i. Jo raskere folk blir bosatt, jo raskere får de brukt sine ressurser, sa inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

I mange av kommunene som allerede har sagt nei i år, gjør dette imidlertid lite inntrykk.

– Vi kommer til å si ja til å ta imot en familie på fire, hvis kommunestyret sier ja. Men det er alt vi klarer, sier Ap-ordfører Håvard W. Osflaten i Hobøl til avisen.

Burde gå i seg selv
Lars Bjerke, rådmann i Asker kommune, er også kritisk.

– Staten og Regjeringen burde gå i seg selv. Vi ønsker langsiktige avtaler for å skape kvalitet. I kommuner som Asker rundt Oslo er det et sterkt press på boligmarkedet og prisene høye, og det er vanskelig å bosette flyktninger. Vi ønsker avtaler for 4 år, men Staten klarer ikke å tenke langsiktig, sier Bjerke til Aftenposten.