Norskfødte med innvandrerforeldre på utdanningstoppen

Stadig flere studenter er etterkommere av førstegenerasjonsinnvandrere, viser SSB-tall.
Andelen norskfødte med innvandrerforeldre som studerer ligger nesten ti prosentpoeng over andelen studenter i den øvrige befolkningen, viser nye SSB-tall.
2.9K+Shares

Ifølge nye tall fra Statistisk Sentralbyrå var det mer enn 10.000 flere studenter i 2020 enn året før.

Av de 306.400 studentene var 40 prosent menn og 60 prosent kvinner. Andelen menn og kvinner i høyere utdanning har ikke endret seg fra 2019 til 2020, og denne kjønnsfordelingen har gjort seg gjeldende over flere år.

Særlig én aldersgruppe som står for økningen. Størst prosentvis økning i antall studenter finner vi blant 19-åringene.

– Den store økningen i 19 år gamle studenter i Norge kan ses i lys av begrensede muligheter til reising, friår med arbeidsinntekt samt utenlandsstudier som følge av koronapandemien, sier Maj-Lisa Lervåg i SSB i en pressemelding.

Flere med innvandrerbakgrunn

Andelen norskfødte med innvandrerforeldre som studerer ligger nesten ti prosentpoeng over andelen studenter i den øvrige befolkningen, viser tallene.

I aldersgruppen 19-34 år, studerer 37 prosent av kvinnene og 28 prosent av mennene, mens i den øvrige befolkningen studerer 27 prosent av kvinnene og 18 prosent av mennene, i denne aldersgruppen.

Forsker i Institutt for samfunnsforskning, Arnfinn Haagensen Midtbøen, sier dette er en utvikling man har sett over tid.

Forsker Arnfinn Midtbøen mener etterkommere er overrepresentert i fag som farmasi og juss.
Foto : Are Vogt Moum

– Både blant menn og kvinner har etterkommere av innvandrere vesentlig større deltakelse i høyere utdanning sammenlignet med majoritetsnorske på samme alder. Samtidig er det verdt å minne om at det er store forskjeller mellom ulike grupper, og at etterkommerne særlig er overrepresentert i fagfelt som farmasi, odontologi, medisin, juss og økonomi.

Yngre ser opp til eldre

Shokan Ahmed, leder i OsloMet Muslimsk Studentforening, er enig i SSBs belysning, og hevder at det er mer utbredt enn som så.

Leder i OsloMet Mulimsk Stundentersamfunn, Shokan Ahmed, opplever selv at flere unge med etnisk minoritetsbakgrunn går på høgskolen.
Foto : Privat

– Folk med minoritetsbakgrunn har som regel et positivt og sterkt forhold til utdanning. Barn blir fra ung alder lært opp til at utdanning er et verktøy til å forbedre deres livskvalitet, samt et hjelpemiddel for å utvikle samfunnet de lever i. Flere av de som søker høyere utdanning i dag er barn av førstegenerasjonsinnvandrere og oppfordringen om å ta høyere utdanning kommer fra foreldrenes ønske om å skape endring. Det kommer også fra ungdommenes ønske om en bedre fremtid da flere har foreldre med serviceyrker eller lavtlønnede yrker.

Hun sier det også handler om et generasjonsskifte i denne gruppen.

– Vi ser at barn av innvandrere har fått mulighet til skolegang og til å skape en bedre fremtid for seg selv og familien.  Yngre ser opp til eldre søsken og andre yrkesgrupper som har oppnådd sine drømmer. Ikke minst har offentlige figurer med innvandrerbakgrunn vært mer synlig i media de siste årene. Disse har bidratt som forbilder og vært en inspirasjon som har banet vei for den yngre generasjonen.