Henlegger diskrimineringssaker oftere enn før

Endringene i forbindelse med ny diskrimineringsombudslov kan gi flere henleggelser i Diskrimineringsnemda, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Foto: Likesitllings- og diskrimineringsombudet/Flickr
Statistikk fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at antall henlagte klager har gått vesentlig opp etter at Diskrimineringsnemnda ble en egen enhet i 2017.
19Shares

Ombudet la frem årsrapporten for 2020, og der fremkommer blant annet at det etter omorganiseringen er skjedd en betydelig utvikling i hvor mange saker som henlegges, skriver rett24.no.

I 2016 ble 19 prosent av klagene på etnisk diskriminering henlagt, mens tallet i fjor økte til 40 prosent.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm skriver i rapporten at det ligger utenfor ombudets mandat å vurdere om nemndas beslutning om å henlegge er riktig i konkrete saker.

«Ombudet merker seg at det er forholdsvis store ulikheter når det gjelder antall henleggelser hos Diskrimineringsnemnda og antall saker som ble henlagt da ombudet klagebehandlet saker, og kanskje særlig når det gjelder diskrimineringsgrunnlaget etnisitet. Dette kan det være ulike grunner til, men en årsak er trolig endringene som ble innført i forbindelse med ny diskrimineringsombudslov, som trådte i kraft i 2018. Med den nye loven ble også henleggelsesadgangen noe utvidet, ved at saker også kan henlegges dersom de etter bevisets stilling ikke lar seg opplyse tilstrekkelig.»

Nemnleder Ashan Nishantha, mener det er vanskelig å si eksakt hva som er grunnen til forskjellen i henleggelsesprosent.

– Én forklaring kan være at LDO før omorganiseringen hadde både veiledning og klagesaksbehandling, og at noen saker da ble «ferdigbehandlet» i veiledningssporet. I dag velger klager selv om vedkommende først ønsker veiledning fra LDO. Således kan det kanskje være flere saker som starter direkte i klagesporet, og da kanskje også flere som ender med henleggelse, sier Ashanta til rett24.no.