Foto: Privat/Lillesand kommune
«Din jævla hårete apekatt,» skrev en norsk gutt til den yngste søsteren i Lillesand, som nå er 14 år gammel. Han skrev den rasistiske meldingen i en åpen gruppechat, der en lang rekke ungdommer hetset den unge jenta. Sammen med familien fra Kongo hadde hun våren 2019 flyttet fra Bergen og til småbyen på Sørlandet.
Samtidig med omfattende rasistisk hets i åpne grupper på internett, sendte en norsk Lillesand-jente denne direktemeldingen til 14-åringen i 8. klasse: «Vet du hvem kjæresten min er eller gjengen han sin? Vi banker deg lett. Vi har faen meg pistol.» Rett etterpå fikk lillesøsteren så bilde av en pistol, som tilsynelatende lå hjemme hos de som truet. Neste melding til 14-åringen: «Ble du redd nå eller?»
I et vedtak fra mars oppsummerer Statsforvalteren i Agder truslene slik, etter at 8. klassingen i august 2020 protesterte mot rasismen som også storesøsteren i 10. klasse har opplevd:
«Etter denne hendelsen fikk hun tilsendt et bilde av en pistol. De sa de skulle vente på [14-åringen] da hun skulle starte på ungdomsskolen, og at de skulle drepe henne.»
I midten av januar publiserte NRK en artikkel om «den alvorlige mobbesaken» i Lillesand. Dette gjorde at det ble nasjonal oppmerksomhet rundt de afrikanskættede jentene. Storesøsteren Presilya (23) sto da frem og fortalte om rasismen som lillesøstrene ble utsatt for på og etter skolen. Den utløsende årsaken til varselet var fysisk trusler fra flere gutter på bussen i januar, da én av guttene også skal ha vist frem kniv. Familien har bakgrunn som politiske flyktninger fra Kongo, men har de siste månedene opplevd fysiske angrep og trusler i Lillesand. Norske ungdommer har kastet stein på utgangsdøren til moren og døtrene.
Tilbakeviser ordfører og TV 2
Lillesand kommune og ordfører Einar Holmen-Horven (H) påsto til NRK i januar at det ikke var noe rasisme på skolen, og at alt snarere kun handler om «konflikter i et ungdomsmiljø». Men Utrop kan i dag avdekke at nye vedtak fra Statsforvalteren i Agder kommer med knusende kritikk av hvordan Lillesand ungdomsskole og kommune har behandlet de to søstrene. Ifølge vedtakene har skolen det siste året unnlatt å lytte til hva jentene og familien har av dokumentasjon på trusler, overfall og rasisme.
TV 2 publiserte 16. januar en reportasje der kanalen påsto at de skulle få frem hva som «egentlig skjedde». Tittelen var «– Det er flere sider av historien», med vektlegging av hva andre foreldre i Lillesand påsto, en fremstilling TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække forsvarte. Men en slik «begge sider»-versjon legges nå død fra Statsforvalteren, som senest for tre uker siden kom med nytt vedtak for å sikre søstrene trygg undervisning.
Behandlingen av de to søstrene i 8. og 10. klasse ble klaget inn for Statsforvalteren i Agder 11. januar. Allerede 17. februar påla dette statlige organet, med hovedkontor i Arendal, at skolen skulle sette i gang strakstiltak for å gi de to søstrene et trygt skolemiljø. Statsforvalteren kom så med to knusende rapporter 4. mars, signert utdanningsdirektør Tore K. Haus. Konklusjonen er at skolen har brutt aktivitetsplikten, ikke undersøkt rasismesaken og ikke satt inn gode tiltak for noen av de to søstrene:
«Det er vår vurdering at Lillesand ungdomsskole ikke har oppfylt aktivitetsplikten for å sikre et trygt og godt skolemiljø for [navn på de to søstrene]. Vi mener at skolen ikke har undersøkt godt nok for å finne årsaken til problemet. Skolen har ikke satt inn tiltak som har vært egnet til å bedre hennes opplevelse av skolemiljøet.»
Mor fornøyd med å bli hørt
Moren til de to jentene, Nicole Bamb Tshibang, er svært glad for vedtakene og oppfølgingen fra Statsforvalteren i Agder.
– De siste månedene har vært en svært tøff periode. Jeg vil først og fremst gi takk til Statsforvalteren i Agder, som har vart nøytral i mobbe- og diskrimineringssaken som jentene mine har måttet oppleve. Statsforvalteren har nå dokumentert hva kommunen har unnlatt å gjøre for å stanse hetsen. Jeg er også veldig glad for at det nå er fastslått at det aldri var en «konflikt», slik skolen og kommunen har prøvd å fremstille det som. De prøvde dermed å legge skylden på mine jenter. Selv om vi har opplevd mye motstand her i Lillesand, er jeg svært takknemlig for alle de varme tanker vi har fått fra hele Norge. Dette har virkelig holdt oss oppe de siste månedene, sier Tshibang til Utrop.
I Lillesand kommune er man nå mer sparsomme med kommentarene. Ordfører Holmer-Hoven (H) skriver i SMS til Utrop: «Statsforvalteren har gjort et enkeltvedtak som jeg ikke har adgang til å lese på grunn av personvern. Så jeg må heller henvise til skolesjefen, som jeg vil tro har lest vedtaket.»
Skolesjef og kommunalsjef Arnt Jørgen Eidsaa skriver i første setning følgende til Utrop: «Dette er et enkeltvedtak, og vi kommenterer ikke enkeltsaker, heller ikke denne.»
Men så fortsetter Eidsaa likevel med å kommentere enkeltsaken, nemlig slik: «Denne aktuelle saken har vært mye omtalt i media, og involverer flere av kommunens ungdommer. Skolen og kommunen jobber mye med denne saken, men ønsker ikke å bidra til at denne saken får ytterligere medieomtale, da vi ser at dette er svært belastende for mange.»
Kommunaldirektør Guri Ulltveit-Moe uttaler på sin side til Utrop: «Kommunen kommenterer ikke pågående prosesser i media. Kommunikasjon i pågående saker skjer i direkte kontakt mellom kommunen og den/de det gjelder, ikke i media.» Utrop har ikke lyktes med å få noen kommentar fra rektor Merete Rimstad. Hun bidro dog til TV 2s dekning i januar, der hun gikk ut mot storesøster Presilyas fremstilling av saken: «– Det er helt feil. Dersom dette stemte, hadde det vært svært alvorlig og selvfølgelig en oppsigelsesgrunn.»
– Skolen har ikke lyttet til søstrene
Men Utrop kan i dag avsløre at kommunen får kritikk for ikke å ha fulgt opp Statsforvalterens vedtak i februar og mars. Så sent som 26. april kom Statsforvalteren med et nytt vedtak, der jentenes mor får full støtte: «Som mor påpeker, er det viktig at jentene får mulighet til å bli hørt og si sin mening.»
Også i vedtaket i mars påpeker Statsforvalteren at skolen ikke har noe dokumentasjon på at de noen gang har snakket med 14-åringen om hva hun utsettes for:
«Det går frem at skolen har hatt flere møter med mor. Det går imidlertid ikke fram om [14-åringen] har blitt hørt. Og det er ikke en fullstendig gjennomgang og beskrivelse av om tiltakene har effekt. Skolens evaluering er derfor ikke tilstrekkelig.»
Etter det Utrop erfarer, skal Lillesand kommune og skole ennå ikke lyttet til hva de to søstrene har opplevd. Kommunen og skolen har heller ikke kommet med noen form for beklagelse til familien og de to jentene på ungdomsskolen. Grunnet den truende situasjonen har de to jentene vært nødt til å få hjemmeundervisning siden januar. Den yngste søsteren må nå bytte skole grunnet det dårlige miljøet på Lillesand ungdomsskole.
Skjermbilder viser at dette er noe av hva som ble skrevet på gruppechatter om den yngste jenta fra Kongo. «Jeg skal DREPE [henne]», skrev en. «Jeg hater deg. Du skal faen på skolen imorga,» skrev en annen. Andre meldinger: «Du er drept av alle på skolen i morgen.» «Alle går imot henne i morgen.» «Ja, de er fucked hele apekatt familien.» «De har vært i Norge jævlig lenge.» «Hhahah apekattene drar tilbake til jungelen,» skrev en norsk gutt.
En annen skrev på gruppechatten: «Det funker du slår de i trynet. Slå ho med bibelen. Ta
en stol, den kan du kaste.» Mens en annen truet i direktemelding med at han skulle komme «til å sende så jævlig farlige folk etter deg». En jente skrev til 8.-klassingen: «Jeg er gal nok til å sette en kniv gjennom deg. Jeg sier ikke at jeg skal, jeg sier bare at hvis jeg blir sur nok, nøler jeg ikke med det.» (NB! Enkelte steder språkjustert av Utrop for å klarhet.)
Politiet i Lillesand har henlagt alle anmeldelser av truslene og meldingene.
Ulovlig med undervisning på eget rom
I et vedtak 15. april understreker Statsforvalteren i Agder at jenta på 14 år «har opplevd det klaustrofobisk å være på eget rom og [har fått] helseutfordringer som følge av det. Hun ønsker ikke å være på eget rom verken i friminutt eller i pauser.»
Statsforvalteren har i vedtaket 4. mars, angående storesøster i 10. klasse, påpekt at det er ulovlig å plassere en elev i et adskilt rom og gi dem undervisning alene. I vedtaket heter det: «[15-åringen] har over lang tid hatt tilbud om å sitte inne i friminutt og i eget grupperom. Dette er ikke et egnet eller lovlig tiltak (undervisning på eget rom) over tid. Skolen må, gjerne i samråd med PPT, finne frem til tryggingstiltak som bidrar til at [hun] kan delta i fellesskapet med de andre elever i klasserommet.»
Det vises også til lovverket, som sier at skolen kan få tvangsmulkt hvis ikke opplæringsloven overholdes.
Statsforvalteren og utdanningsdirektør Haus henviser til FNs Barnekonvensjon og opplæringsloven, som vektlegger at alle barn har rett til å bli hørt. I vedtaket kommer det frem at moren til søstrene ble filmet og lagt ut på sosiale medier. Følgende påpekes også:
«Jentene har ikke hatt tilbud om støttesamtaler på skolen.» Og: «Mobbing har ikke vært tema i klassen til [14-åringen]. Hun har ikke hatt tilbud om faste samtaler.»
Det viser seg også at skolen ikke har informert moren om noen aktivitetsplan. Lillesand skole har heller ikke gitt familien informasjon om at saken kan meldes til Statsforvalteren: «Det har bl.a. aldri vært informert om eller tatt i bruk mobbeombud.»
I rapporten kommer det også frem at Lillesand skole selv innrømmer at den yngste jenta mobbes og utstøtes: «Skolen registrerer at [hun] står i en vanskelig situasjon, da mange medelever sender blikk og kommer med kommentarer i friminuttene.»
Statsforvalteren påpeker at den yngste søsteren har «opplevd mange negative erfaringer, inkludert rasistiske ord og uttrykk, med jevnaldrende over flere år. På denne bakgrunn vurderer vi henne som særskilt sårbar. Det stiller derfor ekstra stort krav til skolens ansatte».
Det er særlig tre punkter som blir fremhevet som feil fra Lillesand ungdomsskole:
– At skolen ikke har undersøkt og identifisert bakgrunnen og årsakene godt nok.
– At skolen har heller ikke satt inn tiltak som er tilstrekkelige for å forbedre skolemiljøet.
– At tiltakene skolen har innført ikke har vært tilstrekkelige evaluert.
Pålegger Lillesand ungdomsskole flere tiltak
Statsforvalteren uttaler seg tydelig om hvor viktig det er at Lillesand ungdomsskole slår ned på rasisme og krenkelser, slik søstrene er blitt utsatt for. Skolens fremstilling, der de mer eller mindre overfører skyld til jentene med bakgrunn fra Kongo, uten å lytte til dem, kritiseres også:
«Krenkelser fra barn og unge må stanses (…) Skolen skriver at jentene som har deltatt anser seg som ferdig med saken. Mange som har opplevd krenkelser og utfordringer over tid, vil være sårbare for nye hendelser. […) Det betyr at selv om noen elever opplever at det går bedre, kan andre ha andre opplevelser. Derfor er det helt avgjørende at skolen har samtaler med [14-åringen] for å høre hvordan hun opplever situasjonen.»
Statsforvalter og utdanningsdirektør Tore K. Haus konkluderer slik når det gjelder saken med storesøster i 10. klasse: «Det er vår vurdering at Lillesand skole ikke har oppfylt aktivitetsplikten for å sikre et trygt og godt skolemiljø for [15-åringen]. Vi pålegger derfor Lillesand ungdomsskole å sette inn nye og flere tiltak som står i vedtaket.»
