Forsker: – Enkelte minoritetskvinner løftes opp som "forbilder"

Partiene mangler strategi for inkludering

Forsker Beret Bråten påpeker paradokset det er at man har stort fokus på at folk skal integreres og være for demokratiet, men lite fokus på å få folk til å delta i demokratiet
Foto: Torunn Grymer
Forsker Beret Bråten har undersøkt hvorfor folkevalgte med ikke-vestlig bakgrunn sjelden får politiske topposisjoner. 
0Shares

Representativitet når det gjelder bakgrunn er et viktig ideal i norsk politikk. De fleste partier har da også regler for hvor stor andel kvinner man skal ha i ulike posisjoner. Også geografisk spredning, representasjon fra ulike aldersgrupper og minoritetsbakgrunn vektlegges. Men bare SV har regler for minoritetsandel.

– Ingen partier har en overordnet plan på landsbasis for å rekruttere minoriteter og ingen har en organisering som gir minoritetsgrupper representanter inn i valgkomiteer eller lignende for å sikre at disse får en stemme inn i utvalg med makt, forteller forsker Beret Bråten til Utrop.

Bråten forsvarte 18. oktober sin doktoravhandling “Folkestyrets innvandrere. Integrering i norske partier” ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har undersøkt hvordan de politiske partiene håndterer inkludering av innvandrede minoriteter. 

Ingen partier har en overordnet plan på landsbasis for å rekruttere minoriteter.

Bråten har sett nærmere på hvilke barrierer og muligheter som finnes for kandidater med minoritetsbakgrunn i de politiske partiene. Hun fant at selv om folkevalgte med minoritetsbakgrunn er til stede kommunestyrer og kommunestyregrupper, avanserer de i liten grad til lokale topposisjoner og til nasjonal politikk. 

Tradisjoner ødelegger
Mulighetene minoriteter har, er avhengig både av vilkår på partinivå og i konkrete utvelgelsesprosesser på aktørnivå, forklarer Bråten. Det er forskjell på partienes tradisjoner og i hvor stor grad de legger vekt på kandidatenes bakgrunn. Men det er særlig to forhold som gjør det vanskeligere for minoriteter å avansere: 

  • Demokratisk deltakelse gis lite oppmerksomhet i integreringspolitikk
  • Partiene har med få unntak ikke institusjonalisert integrering av innvandrede minoriteter i sine organisasjoner

Både rekruttering og muligheter for å avansere i partiene er derfor avhengig av majoritetens subjektive vurderinger av egnethet. Det betyr for eksempel at minoritetene må jobbe hardt for å få mange individuelle stemmer fordi mange får en plassering på valglister som ikke sikrer dem en kommunestyreplass.

Men kvinner hjelpes fram
– På den annen side blir enkelte kvinner med minoritetsbakgrunn gjerne løftet opp i partiet, og  kan derfor oppleve å komme lettere i maktposisjoner, forklarer Bråten.

Kvinner som løftes frem på denne måten kan føre til at andre føler de “blir forbigått”. Begrunnelsene for å gi minoritetskvinner muligheten, er gjerne at det er manko på kvinner og at minoritetene ofte blir sett på som patriarkalske.

– Kvinner fra disse miljøene som ønsker å ta makt, blir sett på som sterke, moderne kvinner man vil ha som rollemodeller. Dette er vurderinger som både kan gi muligheter og etablere barrierer for kandidater med minoritetsbakgrunn, sier Bråten.

FAKTA

  • Beret Bråten er forsker ved forskningsstifelsen Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
  • Har tidligere jobbet som journalist, som utreder og rådgiver i AP og vært nestleder i AUF
  • Valgte å ta doktorgrad om integrering i politiske partier, fordi det var forsket lite på dette tidligere.
  • I 1983 fikk innvandrere som hadde bodd i Norge i tre år stemmerett ved lokalvalg og de ble valgbare som lokale folkevalgte.
  • Først i 2003 ble det gjort en undersøkelse om hvor mange med innvandrerbakgrunn som var folkevalgte i kommunestyrene