- Videoekstremismen - 11.01.2015
- Håper på fargeblindt teater i nær framtid - 26.11.2014
- – Norske ledere for dårlige på mangfold - 11.08.2014
Representativitet når det gjelder bakgrunn er et viktig ideal i norsk politikk. De fleste partier har da også regler for hvor stor andel kvinner man skal ha i ulike posisjoner. Også geografisk spredning, representasjon fra ulike aldersgrupper og minoritetsbakgrunn vektlegges. Men bare SV har regler for minoritetsandel.
– Ingen partier har en overordnet plan på landsbasis for å rekruttere minoriteter og ingen har en organisering som gir minoritetsgrupper representanter inn i valgkomiteer eller lignende for å sikre at disse får en stemme inn i utvalg med makt, forteller forsker Beret Bråten til Utrop.
Bråten forsvarte 18. oktober sin doktoravhandling “Folkestyrets innvandrere. Integrering i norske partier” ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har undersøkt hvordan de politiske partiene håndterer inkludering av innvandrede minoriteter.
Ingen partier har en overordnet plan på landsbasis for å rekruttere minoriteter.
Bråten har sett nærmere på hvilke barrierer og muligheter som finnes for kandidater med minoritetsbakgrunn i de politiske partiene. Hun fant at selv om folkevalgte med minoritetsbakgrunn er til stede kommunestyrer og kommunestyregrupper, avanserer de i liten grad til lokale topposisjoner og til nasjonal politikk.
Tradisjoner ødelegger
Mulighetene minoriteter har, er avhengig både av vilkår på partinivå og i konkrete utvelgelsesprosesser på aktørnivå, forklarer Bråten. Det er forskjell på partienes tradisjoner og i hvor stor grad de legger vekt på kandidatenes bakgrunn. Men det er særlig to forhold som gjør det vanskeligere for minoriteter å avansere:
- Demokratisk deltakelse gis lite oppmerksomhet i integreringspolitikk
- Partiene har med få unntak ikke institusjonalisert integrering av innvandrede minoriteter i sine organisasjoner
Både rekruttering og muligheter for å avansere i partiene er derfor avhengig av majoritetens subjektive vurderinger av egnethet. Det betyr for eksempel at minoritetene må jobbe hardt for å få mange individuelle stemmer fordi mange får en plassering på valglister som ikke sikrer dem en kommunestyreplass.
Men kvinner hjelpes fram
– På den annen side blir enkelte kvinner med minoritetsbakgrunn gjerne løftet opp i partiet, og kan derfor oppleve å komme lettere i maktposisjoner, forklarer Bråten.
Kvinner som løftes frem på denne måten kan føre til at andre føler de “blir forbigått”. Begrunnelsene for å gi minoritetskvinner muligheten, er gjerne at det er manko på kvinner og at minoritetene ofte blir sett på som patriarkalske.
– Kvinner fra disse miljøene som ønsker å ta makt, blir sett på som sterke, moderne kvinner man vil ha som rollemodeller. Dette er vurderinger som både kan gi muligheter og etablere barrierer for kandidater med minoritetsbakgrunn, sier Bråten.
FAKTA
- Beret Bråten er forsker ved forskningsstifelsen Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
- Har tidligere jobbet som journalist, som utreder og rådgiver i AP og vært nestleder i AUF
- Valgte å ta doktorgrad om integrering i politiske partier, fordi det var forsket lite på dette tidligere.
- I 1983 fikk innvandrere som hadde bodd i Norge i tre år stemmerett ved lokalvalg og de ble valgbare som lokale folkevalgte.
- Først i 2003 ble det gjort en undersøkelse om hvor mange med innvandrerbakgrunn som var folkevalgte i kommunestyrene
