Innvandringsforskere frykter oftere hets og kritikk

Forskere på innvandringsfeltet er mest redd for egen ytringsfrihet og for å bli oppfatter som "for politiske" i offentligheten.
Foto: Flcikr
Ny rapport viser at en av tre forskere i ny undersøkelse sier at de er redde for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson.
543Shares

Rapporten Forskerne og offentligheten. Om ytringsfrihet i akademia er skrevet av Marte Mangset, Arnfinn H. Midtbøen, Kjersti Thorbjørnsrud, Dag Wollebæk og Audun Fladmoe, og er en del av Fritt Ords monitorprosjekt om status for ytringsfriheten i Norge 2020–21.

En viktig del av samfunnsoppdraget til universiteter og andre forskningsinstitusjoner er å formidle forskning ut til offentligheten. Men hvor ofte driver egentlig forskere forskningsformidling i medier eller sosiale medier? Hva tenker de selv om hvor grensen for forskeres ytringsfrihet går? Og hva kan hindre dem fra å bringe forskningen sin ut i den bredere offentligheten?

Fire av ti legger ut på sosiale medier

I overkant av 1500 forskere har svart på spørreundersøkelsen, som er del av forskningsprosjektet «Kunnskapens rom i en ny offentlighet», finansiert av Fritt ord. Rundt fire av ti blant respondentene sier at de har formidlet forskningsresultater via massemedier eller sosiale medier i løpet av det siste året.

Rapporten viser følgende funn:

  • Stor enighet, på tvers av fagområde og mellom forskere og befolkning, om at forskere bør kunne ytre seg fritt om faglige spørsmål.
  •  Ni av ti forskere mener at de bør ”stå helt fritt til å uttale seg om faglige spørsmål”.
  • Sju av ti forskerne mener at forskere skal kunne uttale seg fritt om politiske spørsmål.
  • Befolkningen er markant mer kritisk til at forskere skal uttale seg om politiske synspunkter enn det forskere er.

– Rundt tre av fire forskere som har svart på undersøkelsen sier seg enig i at ansatte ved universiteter og høyskoler bør stå helt fritt til å ytre seg om politiske meninger. I befolkningen ellers svarer 40 prosent det samme, sier forsker Marte Mangset via en pressemelding.

Førsteamanuensis ved OsloMet,
Marte Mangset, sier befolkningen er mer kritiske til forskeres ytringsfrihet.
Foto : oslomet.no

Kjønn og innvandring mest utfordrende

Litt flere enn halvparten av forskerne sier at de ikke har begrenset seg i sin forskningsformidling på grunn av bekymring for konsekvenser eller for hvordan forskningen blir fremstilt. Blant dem som sier at de har begrenset forskningsformidlingen sin, er den vanligste årsaken at de mener at resultatene er for komplekse til å formidle til et allment publikum eller at journalister vrir og vrenger på meningsinnholdet.

14 prosent av respondentene sier at de har begrenset forskningsformidlingen av hensyn til arbeidsgiver eller kolleger, mens 12 prosent har gjort det samme av frykt for hets, trusler eller offentlig kritikk.

Opptil 15  prosent av de spurte forskerne har selv opplevd å få ubehagelige kommentarer, mens tre prosent har selv opplevd å få trusler.

Innvandrings- og kjønnsforskere skiller seg klart ut – mer enn hver tredje forsker på disse områdene har opplevd ubehagelige kommentarer og nesten 10 prosent har opplevd konkrete trusler.

Forskerfomidling begrenses

Opptil 11 prosent sier at de lar være å formidle funn fordi de er politisk kontroversielle: De kan krenke minoritetsgrupper, de er ikke politisk korrekte, eller de kan misbrukes politisk.

Innvandrings- og integreringsforskerne har begrenset seg mest i sin formidling, etterfulgt av kjønnsforskerne og klimaforskerne. Tallmaterialet er for lite og variasjonene i holdninger for små til å slå fast om forskere med bestemte politiske holdninger på feltet de forsker på er mer tilbakeholdne enn andre.

Samfunnsvitenskapelige forskere, og forskere som sier at de er skeptiske til innvandring eller stemmer på FrP, svarte også oftere enn andre at de er redd for å bli oppfattet som politiske aktører.

– Rundt en av fire respondenter som forsker på kontroversielle felt som innvandring eller kjønn sier at de har begrenset seg i formidlingen av forskningen sin fordi de frykter hets eller kritikk. Den befolkningsgruppen som flest i undersøkelsen oppga å ha mottatt ubehagelige kommentarer eller trusler fra, var overraskende nok andre forskere eller kolleger, forteller Mangset.

Vitenskapfora fremfor medier

Forskerne som svarte på undersøkelsen sa de var mer villige til å formidle kontroversielle funn i vitenskapelige fora enn i mediene. 82 prosent ville vært villig til å formidle et forskningsfunn i en vitenskapelig publikasjon selv om funnet kunne føre til konflikt med kolleger.

Slik begrenses forskeres formidling i mediene, ifølge rapporten.
Foto : frittord.no

– Når det gjelder forskningsfunn som kan oppfattes som krenkende av personer eller grupper, svarte 62 prosent at de ville publisert det vitenskapelig, mens 28 prosent var villig til å formidle det i nyhetsmedier. 14 prosent ville formidlet et slikt funn i sosiale medier.

Innvandringsforskere får mest kritikk

Ifølge rapporten kan konsekvensen av ubehagelige kommentarer kan være økt engasjement – men også sinne, utrygghet og tilbaketrekning.

Andre forskere og kolleger står oftest bak ubehagelige kommentarer. Innvandringsforskere skiller seg ut ved at de oftere svarer at ubehagelige kommentarer eller trusler kommer fra andre forskere/kolleger og fra samfunnsdebattanter

Halvparten som selv har opplevd ubehagelige kommentarer svarer at de ble opprørte og sinte, en tredjedel at de ble mer engasjert i forskningen sin, og om lag en fjerdedel at de føler seg utrygge.