Foto: Rosa Pineda
- 19 migranter funnet døde utenfor Tunisia - 24.04.2024
- Innvandringsforsker blir ny daglig leder på Fafo - 24.04.2024
- Høyre og Frp krever svar fra regjeringen etter UDI-avsløring - 20.04.2024
Den tidligere politimannen Chauvin ble fredag dømt til 22 år og seks måneders fengsel for å ha drept George Floyd. Den vonde saken har allerede satt dype spor i USA, og eksperter nyhetsbyrået AP har snakket med håper at den relativt strenge straffen kan bidra til å bygge opp tillit mellom politifolk og lokalsamfunn i USA.
I tillegg trekkes det fram at folk flest – og framtidige jurymedlemmer i retten – nå kan ha blitt mer mottakelige for å lytte til kritikken som lenge har vært rettet mot politiets behandling av minoriteter.
Men Floyd-saken var også svært spesiell, noe som gjør det vanskelig å si om den vil bli et vendepunkt. Den over ni minutter lange videoen som viser Chauvin med kneet på Floyds hals, har bidratt til å gi saken massiv oppmerksomhet.
Saken skiller seg også ut ved at Chauvins egne sjefer i politiet vitnet mot ham.
– Dommen var kritisk viktig, delvis på grunn av hvor åpenbar volden var og hvordan videoen ikke gjorde det mulig for politiet å fortelle løgnene som de ofte gjør i disse situasjonene for å styre narrativet, sier Sheila A. Bedi, som er jussprofessor ved Northwestern University og leder for juss- og borgerrettighetsklinikken der.
– Og før vi kommer til dit, advarer jeg alle mot å feire dommen og straffeutmålingen som en seier, sier hun.
Professoren har vært involvert i flere søksmål mot Chicago-politiet som har handlet om maktbruk.
På listen over frifinnelser finner man også profilerte saker fra de siste årene, som Philandro Castile i Minneapolis. 32-åringen ble skutt og drept av politiet etter å ha blitt stoppet i en rutinekontroll, og saken utløste store protester.
I 2017 ble også en politikvinne frikjent for å ha skutt og drept Terence Crutcher i Tulsa i Oklahoma. 40-åringen var ikke bevæpnet, og det var heller ikke våpen i bilen hans.
Elleve ikke-føderale politifolk, inkludert Chauvin, er blitt dømt for drap i tjenesten siden 2005. De ni som fikk dommen sin før Chauvin, har fått straffer som varierer kraftig – ni måneder, seks år, eller livstid i fengsel. Medianen er på 15 års fengsel, forteller Philip Stinson, strafferettsprofessor ved Bowling Green State University.
Politiet i Minneapolis sa i utgangspunktet at Floyd døde i en medisinsk hendelse. Men en mobilvideo filmet av 17 år gamle Darnella Frazier viste at Chauvin ignorerte at Floyd tryglet og sa at han ikke fikk puste og fortsatte å presse kneet mot halsen hans, selv etter at han var død.
Vissheten om at de kan bli filmet med mobilkameraer, kan også bidra til at politifolk tenker seg mer om, sier ekspertene.
– Ekstreme saker vekker bevisstheten i til folk, men det resulterer ikke nødvendigvis i en reform – fordi hendelsen var så spesiell, sier tidligere aktor Jeffrey Cramer, som i dag er sjef i konsulentfirmaet Guidepost Solutions.
– Hva skulle reformen være? Ikke sett kneet ditt på halsen til noen i ni og et halvt minutt? spør han.
– Og hvis det gjør det, er det en god ting, sier Cramer.
– Alle som har vært i dette gamet en stund, vet at det handler om rekruttering og opplæring. Men til syvende og sist er det én bestemt politibetjent i én bestemt situasjon, sier han.
Derfor tror han ikke det blir slutt på denne typen hendelser med det første.
– Jeg har lyst å si at jeg er optimistisk. Men velg en hvilken som helst by: Den gjensidige mistilliten er på et nivå jeg aldri tror jeg har sett før, så lenge jeg har drevet med dette. Men hvis gode krefter på begge sider vil løse problemet, har vi en sjanse, sier Cramer.
